Reisebrev del 1

Så kom dagen da vi måtte dra fra Nanjing. Er rart med hvordan man ikke merker at tiden flyr og plutselig er dagen for å forlate en plass kommet. Jeg ble veldig glad i Nanjing og kunne uten problem vært hele semestret mitt der. Etter 5 uker begynte vi å bli lokalkjent rundt i byen. Det var også mot slutten at vi fant de plassene som vi angrer på at vi hadde fant første uke. Blandt annet det beste shoppingstedet ned de fineste kjolene eller den franske resturanten med rødvin, andebryst og fantastisk creme brulée. Siste kveld i Nanjing dro vi til det som viste seg å være et gigantisk stadium med alle typer sportshaler åpen for bruk av alle. Vi dro dit for å gå på skøyter og dere kan tro gleden var stor da vi fant en stor haug med snø utenfor. Det føltes også godt å kunne ta på seg godt med klær og fryse litt for en gangs skyld. 

Tidlig søndagsmorgen dro jeg og Christine til Chengdu, hovedstaden i provinsen Sichuan. Vi ankom et fanstastisk hyggelig hostel, Sims Cozy Guesthouse, et hostelmekka tilrettelagt for reisende, spesielt backbackere. Selv om vi bare skulle reise en uke inntok vi backbacker rollen umiddelbart. Siden vi kom tidlig på dagen hadde vi resten av dagen på å utforske byen. Tross regnet og med lonely planet guiden under armen besøkte vi et par templer. Mellom øktene satt vi ett par timer på et tehus hvor drakk te og observerte kinesernes i deres hellige testund. De fleste satt bare å nøt teen sin, noen satt i store grupper å pratet og enkelte utnyttet stunden til å få ørene rensket. (??) På kvelden var det ble OL avsluttet med en heidundrende avsluttningssermoni noe vi selfølgelig måtte få med oss. Ble like rørt som under åpningssermonien og satt med konstant gapende munn og gåsehud. Ingenting var overlatt til tilfelighetene og det overgikk nesten åpningssermonien som ingen hadde sett maken til tidligere. Er bare en ting å si, disse kineserne kan imponere. Tror London skal ha vanskeligheter med å følge opp Kinas godt gjennomførte OL, skal iallefall mye til for å overgå de sermoniene som kineserne imponerte verden med. 

Mandag var den store pandadagen, men siden Marie og Christine med stil feiret avsluttningen av OL sov vi over pandaenes aktive timer i døgnet. Skal man ut å besøke pandaer bør dette være tidlig på morgenen når de er får servert dagens måltid. Når pandaene utgikk fikk vi tid til å besøke nok et tempel. Dette skulle også være dagen hvor vi våget oss på lokal mat. De sier Sichuan har kan by på alle de 5 elementene, vann, jord, tre, metall og ild og med sistnevnte mener men den sterke maten. Når man tror man har smakt sterk mat er det ingenting sammenlignet med den hotpot'en vi fikk servert til lunsj. Hotpot er en stor gryte som blir satt over ild midt på bordet, så kan man bestille alt man vil av kjøtt og grønnskaker for så å koke det i gryten. Den sterke maten skal vist ha positive effekter for kroppen, det eneste vi følte var et voldsomt behov for vann, svettetokter, rennende øyne og mangel på pust. På kvelden sto enda en lokal opplevelse på programmet, Sichuan opera. Selvfølgelig ble det ikke som vi forventet og det var ikke opera vi fikk servert, men mer en forestilling bestående av flere elementer. Det begynte med noe som lignet Beijing opera, deretter et dukkeshow, handskyggeshow og et innslag der de lekte med ild og på rekordrask tid byttet maske -vistnok det som kjennetegner Sichuan operaen. Etter showet fikk vi vite at det bare er 8 familier i Kina som kan kunsten å bytte maske så raskt, og siden hemmeligheten går fra far til sønn innen familien har ingen enda funnet ut hvordan de klarer å bytte så raskt. Annerledes og morro var det iallefall..