torsdag 18. desember 2008

Den kinesiske klippsøren

Jeg føler jeg nå har nok erfaring for nå å skrive litt om frisør livet i Kina, det vil si min erfaring med den kinesisk frisøren.

Jeg har blitt advart nord og ned mot frisørene i Kina og i utgangspunktet var planen å ikke finne på noen sprell eller rettere sagt ikke la dem finne på noe sprell med håret mitt. Bland annet Chrissas frisør opplevelse der hun endte med permanent, lugg og bob på samme tid burde ha skremt meg nok til å ikke leke så mye med hårskjebnen. Men det gikk jo så fint i Nanjing da jeg klipte det. Videre gikk det jo så fint på frisørsalong#1 her i Beijing og mitt inntrykk av kinesiske frisører forandret seg gradvis til det bedre. Så kom Bennis og fikk seg en ”china-cut” og det var nok til at jeg ble overbevist. Kinesere er flinke med hår. Skal kanskje ikke trekke noen generell konklusjon, selvfølgelig finnes det også noen som ikke er fult så flinke men slik er det da overalt. Så langt hadde jeg vært heldig å kun truffet de flinke.
Mitt neste frisøreventyr var da jeg for noen uker dro og fikk påsatt hår, en opererasjon som tok hele 6,5 time. Etter de timene var jeg drit lei av frisører og  det er vel her jeg burde sluttet å leke med ilden og sett faresignalene. Men så kom jeg tilbake hit for noen dager siden og planen var bare å få vasket håret. Var egentlig travelt opptatt med å forberede siste eksamen og ville bare ta meg en liten pause i lesinga. Beklageligvis lot jeg meg overbevise om at det var en god idé å farge håret i en nyanse mørkere for både for å bli kvitt ettervekst og få det påsatte håret til å gli mer inn. Uten å bli for spesifikk.. For en katastrofe.
 Og nå sitter jeg her 3 dager senere og lar dem prøve å fikse litt tirsdagens katastrofe. Det de i ettertid har innrømmet er at de gjorde en feil med fargen, noe de aldri hadde trengt å fortelle. Forsto raskt at de hadde gjort en feil når de vasket håret og jeg plutselig satt der med grått hår. Ble ikke bedre av at det var et lett grønnskjær i håret. Aiya, zenme ban. Folket forsto raskt at jeg ikke var særlig fornøyd og jeg vant klart i diskusjonen om det skulle gjøres noe mer med håret. De farget det enda en gang og det meste av den grønne fargen i håret forsvant. Dessverre var det fremdeles grålig. Jeg var da på min 4 time i frisørstolen og hadde ikke fått lest noe. Jeg forbannet en hver frisør på stedet og sa jeg skulle komme tilbake etter prøven og la den fikse det. Er nettopp kommet fra vasken, det grålige håret er borte og jeg kan heve hodet en liten centimeter. Jeg har nå fått tilbake troen på frisører. Men skal allikevel trå forsiktig når jeg anbefaler frisøren i Kina til andre.
 
Det er blir bare kaldere og kaldere og da jeg en morgen syklet til skolen falt det lett lett snø mot en bakke dekket av frost. Med julemusikken på øret kom julestemningen for første gang krypende.  Men samtidig som temperaturene synker og man kan være heldig å se snø, blir forurensningen tydeligere. Enkelte dager er det så ille at det gjør det vondt å puste. Når sikten ikke strekker seg lengre enn 60-70 meter framfor deg kan en naiv nordmann fort tro at han har våknet opp til en tåkete dag. Men det er altså Beijings forurensningen som legger seg på bakke nivå. Selv om de fleste beijingere etter OL har fått tilbake kjøretillatelsen er innsatt nye regler for å gjøre en innsats på å senke forurensningen og øke luftkvaliteten. En av dem er å dele beijingere i grupper og la de ulike gruppene ha en dag i uka hvor de ikke er tillatt å kjøre. Denne dagen forandres hver måned. For å ta en av lærerne mine som eksempel. I den første måneden etter OL hadde hun ikke lov å bruke bilen på mandager, i november hadde hun ikke lov å kjøre på tirsdager og nå får hun ikke bruke bilen på onsdager. En oppfinnsom løsning.
 
I dag hadde jeg siste dag på Beida  og den kom akkurat i tiden. Hadde nok holdt ut litt lengre men det er alt jeg har i vente som gjør at det føles greit å snart skulle ta farvel med Kina. Først kommer pappa og skal oppleve mitt Kina, deretter er det hjem til jul, min favoritt tid på året. Jeg gleder meg...
 
Og mens jeg drømmer om snø, familiegjenforening og tre nøtter til
Askepott, er det bare 12  dager igjen til jul.
 
Gledelige desember dager ønskes til alle mann