tar vare på den jeg er

- Et siste blikk på sommeren

2009-08-20T08:20:00.000-07:00

Lille krølle skal til Bergen

2009-08-09T05:10:00.000-07:00

Nå har jeg vært fanget lenge nok i en sandstorm og det er på tide med en update..
Jeg flytter til bergen, idag faktisk og skal ta toget om bare 2 timer. 22.35 ankommer jeg Bergen, og forhåpentligvis går det problemfritt å få meg selv og 7 kollie fra toget og inn i en taxi til Hellebakken 5, min adresse den kommende måneden. Så er det festligheter hele neste uke, startsskuddet går 10.45 med immartikulering (ja, smak litt på det ordet..) på Norges Handels Høyskole. Et nytt kapittel av livet er i ferd med å begynne og jeg tar fremdeles vare på den jeg er..

Fanget i en sandstorm

2009-04-22T20:41:00.000-07:00

Dagens program er forelobig utsatt p.g.a sandstorm. Dessverre hadde vi en bitteliten sprekk i vindueti natt og vaaknet opp med et tynt stovlag over hele rommet. Tenker at sann er det vel naar du er omringet av orken paa alle kanter. Ja, for naa er jeg nemlig i Dunhuang, Gansu. Dette er naboprovinsen til Xinjiang og hoye fjell er byttet ut meg steppeland og orken. Vi ankom Dunhuang i gaar og brukte hele dagen til aa leke oss i orken, sandsklier, parangliding, ATV og kameler var noen aktivitetene.
Er vanvittig hektisk og reise slik, men det er praktisk aa ha alt lagt opp, ikke en gang har jeg matte tenke paa hvordan ting skal ordnes. Men fra og med i kveld drar gruppen videre og vi drar tilbake til Xinjiang.
Oppdatering folger...

Hardcore China/A China far from the China I knew

2009-04-19T22:32:00.000-07:00

Jeg befinner meg i Xinjiang, Kina. Og jeg er forundret, imponert og folger konstant med paa alt rundt meg. Bortsett fra at vi delvis kan kommuniserer paa kinesisk og at det er kinesiske tegn overalt er det vanskelig aa forstaa at vi fremdeles er i Kina. En stor del av provinsen er muslimsk og det finnes over 10 ulike etniske minoriteter her. Det er forst og fremst menneskene som ikke lar meg innse at jeg fremdeles er i Kina. De minner meg om mennesker fra midt-osten og innimellom dukker det opp mennesker med krystall klare gronne oyne. Mengden alkohol som konsumes er begrenst, moskeene finnes i hvert kvartal, de fleste skilt er i tillegg til kinesiske tegn skrevet med en skrift som minner om arabisk. Kvinner bruker slor, noen ganger heldekkende og halvparten av mennene bruker hatt og har ser beintoffe ut.
Xinjiang er den storste provinsen i Kina, dekker 1/6 av Kina, ligger helt nord-vest og grenser Mongolia i ost, Russland i nord og Kashmir, Kasakstan, Afghanistan og Tadsjikistan i vest. De storste byene er Urumqi og Kashi， begge byer vi har vaert innom。Men hvem er vi？

Ble invitert med paa tur av Reuben, en amerikansk venn fra forrige semester og reiser naa sammen med folka fra hans program i Nanjing. Bortsett fra det rent praktiske er jeg ikke veldig stor fan av aa reise i gruppe. Fortrekker helt klart aa vaere paa egen haand. Man moter mennesker paa en helt annen maate naar men resier alene og naa ankommer jeg plasser med en buss fylt med 17 andre amerikanere, ikke helt ideelt nei.
Men det er praktisk og alt er lagt opp, guider, busser, museumsbesok, billetter, mat og hotell. Jeg trenger bare folge mengden og forholde meg til tidspunkt. Paa faa dager har jeg sett mye mer enn hva jeg hadde klart aa se paa egenhaand for samme pris og paa samme tid. Har sett den himeske innsjo, flere matmarkeder i Urumqi, drukket baijiu med lokale helter, vaert paa en forelesning om etniske minoriteter, tatt fly til Kashgar, ridd hest paa grensen til Tadsjikistan, besokt Kinas storste moskee, sett tradisjonel Uighur dans, spist lunsj hos en teppehandler i gamlebyen i Kashgar, handlet kniver paa Uighur marked og delt ut poogs til jublende barn. Er naa tilbake i Urumqi og i kveld setter hele gruppen seg paa natttog til naboprovinsen Gansu, hvor vi skal leke oss i orken. Da motivene er mange er kapasiteten paa minnekortet sprengt og jeg har innvistert i nytt minnekort. Faar dessverre ikke lastet opp bilder paa disse internett-kafee-marskinene, men lover aa legge ut en dross bilder saa fort jeg faar lagt de inn paa marskinen min.

Can a rolercoaster reunited south and North Korea/DMZ-The area of peace

2009-04-14T18:07:00.000-07:00

DMZ, (demilitarized zone) de skal ha det til at denne 4 km brede linjen representerer fred og håp om en framtidig gjennforening mellom nord og sør. To land som de siste 50 årene har bygget opp sine egne systemer, sin egen kultur og sitt eget samarbeid med omverden. I Nord-Korea finnes kanskje koreanere som for for mange år siden opplevde å få familien sin splittet. Men bortsett fra gjennforening av familier hvor mye positivt kan det komme ut av en gjenforening mellom de to landene？ Jeg vet dessverre for lite om dagens situasjonen og det historiske oppløpet til at jeg kan tenke meg et mulig svar. Tross en propeganda innspiret film, var det interresant å dra opp til grensen, lære mer og prøve å få en forståelse av hva en DMZ grensen er. Denne grensen er sådann den eneste gjenværende i verden.

Med spesialbusser og strenge regler for bruk av kamera kjørte vi sikk sakk mellom hindre over en bro og inn til grenseomraadet. Vi besøkte en tunnel bygget av Nord-Korea for å lettere komme seg inn i Korea, det var ment at 30 000 soldater skulle bruke 1 time gjennom tunnelen for å komme seg inn i Sor-Korea. Ble også kjørt opp til et tårn og speidet nordover inn i landet gjennom en kikkert. Fikk sett noen bonder og det nord-koreanske flagget veive i toppen av verdens hoyeste flaggstang (160m). Det mest underholdende på turen var tivoliet som var satt opp ved inngangen til grenseområdet. Et mulig steg i fredsprosessen kanskje?

It's all about the people/People make your journey

2009-04-09T19:19:00.000-07:00

Jeg skylder meg selv og Korea en oppsummering av dagene mine der. Selvfølgelig gjorde jeg den obligatoriske sightseeingen, men Korea handlet først og fremst om de flotte menneskene jeg møtte. Mr.Lee, den noe ivrige, virrete og ekstremt behjelpelige eieren av gjestehuset jeg bodde på, som hver morgen lagde frokost til meg. Så var det de 4 jentene fra Australia som første kveld kjøpte mat til meg og dro meg med på kveldsmarked. Gjengen på 3 kokker fra Australia, som jeg de første dagene delte rom med og som kjøpte 24 donuts fra Krispy Cream til meg. Chris, Jonah og Dave fra Canada som jeg møtte på DMZ turen. Chris er professor i Korea, mens Jonah og Dave jobber i Japan og var på ferie. Så var det Sammy fra Hong Kong. Fotografen Tim (60) fra England. Matt fra Australia, som delte noen interesante historier fra tiden når han fikk en mindre utgave av Amnesia (hukommelsestap). Sist og ikke minst Chris fra England som inviterte meg til å henge med seg og gjengen lørdagskvelden.

Også glemmer jeg nok ikke noen av koreanerne jeg møtte med det første. Beth som tok meg med fra bussen til gjestehusets inngangdør. Skoleguttene som fulgte etter meg i 5 minutter før de klarte å mote seg opp til å stille følgende spørsmål: what's your name, how old are you, do you like Korea? Gutta som krangla om hvem som skulle være kompisen min og hvem som skulle være kjæresten min. Og siste kveld, barna på metroen som ikke nølte et sekund med å praktiskere engelskkunnskapene sine med meg. Folk spør meg om jeg ikke blir ensom av å reise alene, men man er da aldri alene!! Verden er jo full av mennesker og det er ikke tvil om at de påvirker de inntrykkene du skaper deg av en ny plass. Den gjengen av mennesker jeg var så heldig å støte på gjorde iallefall Korea til et herlig land å tilbringe litt tid i.

To be back/It's like I never left

2009-04-06T02:16:00.000-07:00

Byen er den samme, ansiktene de samme, omgivelsene de samme, systemet det samme, til og med lukten er den samme. Føles helt naturlig å være tilbake og gå rundt i gaten som om de siste månedene borte fra Beijing ikke har hendt. Det eneste som er annerledes fra 21.desember i fjor når jeg og pappa dro fra Beijing er at temperaturen er en helt annen. Det er vår i Beijing. "Shorts-og-T-skjorte"-vær. Ser vanvittig fram til de kommende dagene selv om jeg ser for meg at det kommer til å bli et vanvittig rush. Jeg er nesten ferdig med siste boka jeg hadde med meg. Bortsett fra bloggen er det ikke andre valg av underholdning enn å starte med studier.
Men -gud- så godt det å være tilbake.

Sakura

2009-04-03T05:23:00.000-07:00

Dorthe Skappel vil kle seg i kirsebær blomster under gullruten og jeg legger ut noen av de godt over hundre bildene jeg tok av kirsebærblomster i Japan. Sakura zensen - radene av blomstrende kirsebærtrær fantes overalt og de fineste så jeg i Kyoto. I guideboken var en hver plass finest å se under sakura, og det var ikke få plasser man burde besøke nettopp på grunn av de vakre blomstrende trærne.

Geisha/Kimono/Bambus/Selvmord -en hel drøss forundringer

2009-04-02T06:06:00.000-07:00

Fordi Kyoto er en av verdens rikeste byer på kultur er det en av byene alle bør se på lik linje med Roma, Paris og London og det var det som sto på dagsplanen min mandag og tirsdag. Byen huser alt av Japans tradisjonelle kultur og er scenen hvor det meste av Japans historie har utspilt seg.
Jeg spaserte gatelangs og noe 'elvelangs' mot området man kunne spotte geisha og plutselig var de der. Nydelige og som tatt ut av en guidebok sto de under blomstrende kirsebærtrær. Og jeg var ikke eneste som hadde tatt turen for det "perfekte" bildet av en geisha. Ikke viste jeg at en geisha er en kvinne lærd innen kunst og drama for å underholder gjester.

Mandag ble det mest gåing på meg, med følgende mål for dagen. Se en Geisha i Gion. Spise meg mett på smaksprøver på Nishiki matmarked. Vandre langs path-of-philosophy. Og avslutte dagen med å se en opplyst utgave av Kodai-ji templet. Alt avkrysset før dagen var over.

Kimono : Tradisjonelt klesplagg fra Edo perioden (1600-1868) og nå den tradisjonelle japanske nasjonale drakten. Opprinnelig ble ordet kimono benyttet om alle klær for menn, kvinner og barn, men har etterhvert blitt reservert for en viss type nesten fotsid drakt. Litt som bunaden i Norge altså, men brukt oftere enn kun på nasjonaldagen. Jentene på bildet over hadde pyntet seg for å dra å ta bilde foran et blomstrende kirsebærtre langs "filosofiveien" i Kyoto.

Før jeg satte meg på toget til Tokyo på tirsdag dro jeg til Arashiyama. På hostellet var det en lang liset over hvor langt blomstringen av kirsebærtær var kommet på ulike steder i Kyoto og i Arashiyama var det full blomstring. Jeg vandret gjennom en en bambus skog (vistnok der de filmet noen av scenene i Croching Tiger, Hidden Dragon) og gikk deretter til et tempel fylt med kirsebærtrær. Gikk rundt under kirsebærtrærne og kjente på stemningen ladet av japanernes begeistring for blomstringen.

Senere på dagen og vel fremme i Tokyo var det to ting å gjøre siste kveld. Måtte nesten kjøpe en eller anne ting fra japan og endte opp med en hatt. For så å gå å spise siste måltid med sushi.

I løpet av uken i Japan gikk jeg rundt å forundret meg over mang en ting. Type hvordan gatene kan være så rene når man sjeldent spotter søppelkasser. Jeg forundret meg over plastikkmodellene av matrettene plassert i vinduene til de fleste resturanter. Over de ultramoderne toalettene, med varme i setet, og knapper man kan trykke på for å spille av et lydspor av nedskylling. Jeg forundret meg over hvordan japanere lett kan oppleves overlegne når de egentlig bare er høfflige ved å holde seg for seg selv. Over sovekulturen, hvordan man alltid ser sovende mennesker på metroen. Også over den høye selvmordstatestikken i Japan, spesielt blant unge på grunn av mye press til å prestere. I 2007 begikk over 32000 mennesker selvmord i Japan, en dødsmåte som er regnet som ærerik, og en akseptabel utvei fra vanskeligheter. Dette resulterer i at Japan ligger som land nr to i verden på antall selvmord bland befolkningen.
I boken norwegian wood (en fantastisk bok om en japaners studietid - les den!) tar 3 personer selvmord og da jeg spurte en japansk kompis av PG sa han at 3 av hans venner hadde tatt selvmord og dette i 12-års alderen. Tankevekkende!!
Så forundret jeg meg over hva en geisha skal være godt for og over bruken av kimono? Noen ting fant jeg lettere svar på en andre ting. Resten får stå som evige forundringer, for sånn er det bare og er en del av Japan. Noen spennede 8 dager var det iallefall og kanskje en dag får jeg dra tilbake for å finne ut av ting eller bare komme tilbake for å fortsett å forundre meg.
-En dag skal jeg i allefall tilbake!

her er jeg

2009-04-02T05:52:00.000-07:00

Når man skal være her, blir man dratt avsted.

Til steder man ikke hadde ventet å oppleve. Steder man ikke hadde ventet å få et innblikk i. Her skal jeg være, men jeg er ikke her.

Forstår ikke at jeg ikke kan være her litt, om så bare for å oppleve det som skjer rundt meg. Jeg er redd for ikke å få med meg det som er å få med seg. Samtidlig får jeg med alt som skjer rundt meg. Kan man da kreve mer?

Jeg flyter med meg selv og får med meg alt. Forstår bare ikke hvorfor jeg ikke innser at jeg er her. Her. Nå. Det er her og nå det skjer. Hvor er så jeg?

- HER

hard overgang

2009-04-01T18:15:00.000-07:00

Korea tar meg med storm fra første stund og planen om å bruke første ettermiddag til å ta Japan til ettertanke, se på bilder og skrive om de siste dagene gikk rett vest. På flyplassen var jeg noe nervøs for å komme meg til guesthouse'et da jeg hadde hørt at selv taxier kunne slite med å finne frem. Tydelig en kobinasjon av at det ikke finnes gateadresser, bare nabolag der alle husene har nummer som ligger i umsk rekkefølge og at gjesthuset er bittelite og ikke veldig kjent med mindre du ikke kommer inn i samme gate. Koreanere viste seg fra sitt beste fra første stund, både han som fulgte meg til bussen og hun jeg møtte på bussen som tok meg til et kontor for å finne adressen på et kart og da hun så det var for komplisert å gå dit, fulgte meg helt til døren av huset.

Vel som sagt, planen om en rolig ettermiddag ble forandret da det kom 4 små hyggelige australiere som også bor på huset og insisterte på at jeg skulle bli med på kveldsmarked. Endte opp med en hatt, et skjørt og en t-skjorte med bilde av pippi. :)

Nå er det torsdags morgen, det er fint vær og jeg hører Seoul roper, så da er det bare å utsette bloggingen om de siste dagene og oppsummeringen av Japan. Litt synd egentlig fordi jeg fremdeles ikke har fått Japan ut av hodet og tok meg flere ganger i å takke koreanere på japansk i går.
Mr. Lee, eieren av huset har nettopp laget frokost til meg og har planlagt dagen min til punkt og prikke; hva jeg skal se, hvordan komme meg rundt, og hvor lang tid jeg skal bruke på hver plass. Nå sitter han med et smil om munnen og rister på hodet fordi jeg bruker tiden i Korea på å sitte forran dataen. Tør ikke gjøre annet en å avlutte :)

Dagsturer, statuer med luer, dådyr, fjell og noen apevenner

2009-03-30T06:11:00.000-07:00

Det er så mye jeg har lyst å dele med dere, og tenke seg til at å sette ord på opplevelsene jeg har hatt de 4 siste dagene er så vanskelig som det føles akkurat nå. Tingen er at jeg har opplevd så altfor mye og klarer ikke skille dagene og inntrykkene fra hverandre. Så noe usystematisk skal jeg nå gjøre et forsøk på å oppsummere dagene fra fredag. De siste dagene har gått i dagsturer. Jeg var så heldig å få bo hos PG, en herlig gutt fra Kristiansand som bor i Osaka, Japan for et år. Han tok meg i mot på torsdags kveld med nyredd seng, kaldt øl og masser av tips for hva jeg burde gjøre de kommende dagene. Selv hadde jeg en plan om dagstur til Hiroshima på fredag, men man kunne vist ikke dra til Hiroshima uten å dra til Miyajima, en liten øy 5 minutter med båt fra Hiroshima. Jeg er så vanvittig glad for at jeg tok turen dit og med det været, tamme dådyr og søte aper var det ikke annet å gjøre enn å gå rundt å smile.

På øya tok jeg taubane opp på fjellet og gikk ned. En tur som vistnok skulle ta en time, tok to på grunn av min forkjærlighet for aper. Klarte ikke stoppe å ta bilder av dem. Fikk senere vite at disse vistnok er farlige og at man skal være noe forsiktig rundt dem. Men uviten om dette, var vanskelig å løsrive seg fra dem.

Meg på toppen av Miyajima med Hiroshima i bakgrunnen

Rett over denne bygningen kl. 08.15 spregtes atombomben sluppet av amerikanere med håp om endelig avsluttning av 2. verdenskrig. Bygningen står nå som del av en et parkanlegg som er til minne om det som skjedde 6 august 1945.

Lørdag fikk en treg start man når den først var i gang ventet nok en dagstur og denne gangen til Nara. Kjent for sine mange templer, store parkanlegg og historie, var det trivelig å bruke en tidlig ettermiddag på å tusle rundt, smake på lokalsnack og hilse på dådyrene.

Søndag dro jeg på dagstur til Koya-san, en fjellby som fungerer som senter for Shingon buddhismen, hentet fra Kina og introdusert for Japan i 805. I tillegg til tempeler var det en kjempe stor gravgård der. Jeg virret rundt i en god time og lot meg fasinere av de "påkledde" statuene.

Osaka hadde vist ikke mye mer å by på enn et spennende natteliv. På søndags kveld tok PG meg ut og jeg fikk hilse på noen av kompisene hans. På bildet nedenfor står vi forran det som vistnok en av de to tingene som kjennertegner Oskaka. Jeg tenker at når de lar en lysende reklameplakat være en av to ting å se i byen, var det like greit å bruke dagene i Osaka på å reise på dagstur i området rundt.

-victory à la PG.. Tusen takk for fine dager, god seng, trivelig selskap og turene bak på sykkelen.

Så hva har skjedd; jeg har kjøpt en ring, blitt litt solbrent, smakt rå blekksprut i wasabi, lest halvparten av norwegian wood, blitt frastjålet bykart av dådyr, sett verdens største bygning i tre, snakket kinesisk, og vært skikkelig lykkelig et par ganger.

Jeg har inntatt en god reiserytmen nå og flyter bare sammen med mitt eget lass i et forsøk på å få med meg alt det andre som skjer rundt meg.
-dette er så spennende!

sushi til frokost

2009-03-28T06:02:00.000-07:00

Torsdags morgen ringte vekkeklokken 5 og et kvarter etter var jeg og Celine, en jente fra Nederland på vei for å nå den siste auksjonen kl 6 på Tsukiji fiskemarked - Tokyos morgen atraksjon. Faktisk er dette verdens støste marked med salg av helfisk og sjømat, og selv om jeg var noe trøtt, våknet jeg raskt av det yrende livet. Underholdende at folk kan gå mann av huse for å få kjøpt et par stk frossen tuna. Enda morsomere var det å være del av det pressekorspet av turister som observerte det hele fra en oppmerket sidelinje. Etter å tatt bilder til batteriet på kamera var flatt inntok jeg den ferskeste sushi frokosten noensinne.

haihai, domo arigato

2009-03-26T01:17:00.000-07:00

Etter å lagt bak meg utallige kilometer både med subway og til fots er jeg klar for å ta tog ned til Osaka om en liten time. Tokyo har vært helt FANTASTISK og tross regn den ene dagen har det vært en glede å farte rundt alene.. Jeg har hatt base på K's hostel nord-øst for sentrum, men takket være et forrvirrende, men altdekkende metronett har jeg kommet meg rundt å sett det jeg ville bruke dagene mine på her.
Første dag dro jeg til Shinjuku, et av mange travle sentrum med mål om å få med med et blomstrende kirsebær tre i en park i nærheten. Det er nemlig blomstringstid for kirsebær trær i Japan og selv om det aldri var i mine beredninger er dette i følge alle den beste tiden å være her. Dette ble også kvelden for møte av hyggelige japanere og kvelden for å inntak av første sushi måltid i Japan. Japanere er ekstremt hyggelig og hjelpsomme. Den hyggelige typen traff jeg inne på på en 4x3 m pub, fint plassert i et noe trangt kvartal med 250 barer. Og her traff jeg akae, iko, Yoshi, "Jimi Henrix" og Kim. Den hjelpsomme typen traff jeg da jeg ikke klarte å finne rett t-bane linje. Jeg spurte tydeligvis rett person, for han gikk sammen med meg i 10 minutter helt til vi fant rett stasjon og sa "sorry, sorry hver gang han var usikker og måtte spørre noen andre om veien.
Dag to gikk til Ginza- Tokyos svar på på NYCs fifth avenue, imperial palace og Tokyo tower - Tokyos svar på eiffel tårnet og som også kan skryte av å være 9 meter høyere enn Paris eiffel tårn.
Jeg er kommet til dag 3 og i tillegg til å ta turen innom verdens største fiskemarked har jeg brukt nok en dag på å spasere rundt i Tokyos gater.

-Tokyo sushi

-Tokyo fashion

-Tokyo venner
-Bonsai!!

-Tokyo tower
-Tokyo by night

I tillegg har jeg lært følgende;
-i Japan kjører man på ventre side
-Japan vant akkurat verdensmesterskap i baseball, de vant 5-3 over Korea i finalen
-det bor 12.56 millioner i Tokyo

Tokyo

2009-03-24T00:15:00.000-07:00

HURRA! Etter en 2,5 timers flytur til London, 6 timer i London, 2 timers forsinkelse, 11,5 timers flytur, 1,5 timers togtur og litt virring i Tokyos gater er jeg ankommet K's house, hostellet jeg skal tilbringe de 2 neste dagene.

Nå skal jeg ta med meg kameraet og dra på oppdagelsesferd i Tokyo..

Så langt er følgende gloser på plass
-domo arigato - tusen takk
-sakura - kirsebær tre

så blar jeg opp i lonely planet for følgende
- dewa mata - sees senerer :)

all by myself

2009-03-18T08:14:00.001-07:00

Akkurat kommet inn døra og sitter med JAPANGUIDEN i hånda. Jeg kjenner et stikk av fryd dypt inne i magen... Jeg skal ut å reise! Japan, Korea og Kina!!

Vet ikke hvorvidt jeg har innsett at jeg skal reise alene, men når jeg gikk ut av kontorene til japanspesialisten fikk følelsen av hvordan det er å være alene om å glede seg over noe .
Dette er jeg helt alene om, det finnes ingen andre å glede seg over turen sammen med. Det er bare meg, jeg drar alene, all by myself.
Nå må dere ikke trekke så mange paralleller med sangen "all by myself", fordi i denne sangen vil hun ikke være alene. Det gleder meg å tenke på at dette bare er min tur. Men det er rart å være ansvarlig for turen helt alene og ikke skulle ta avgjørelser sammen med noen; hvor skal jeg bo, hvor lenge skal jeg være på hver plass, hvor skal jeg spise.. nei, dette er bare MEGA spennende!!!
Så tenker jeg at samtidig som jeg legger ut på tur alene så er verden full av mennesker og jeg skal ut å møte noen av dem... Helt alene er man vel aldri!

Selv om André skjeldent gleder seg på andres vegner håper jeg det er noen der ute som deler min begeistring for turen og glede seg litt på mine vegner. (Egoistisk?) Jeg skal ikke overdimensjonere turen og heller ikke skryte på meg at dette er tidenes råeste tur, folk har da tidligere lagt ut på en 3 års jordomseiling, 1 års backpacking, i det hele tatt turer som er i større format enn hva jeg legger ut på nå, men dette er min tur.
Nå er det jeg som skal reise.

jeg gleder meg..

2009-03-02T03:57:00.000-08:00

Er så mye å glede seg til akkurat nå,

jeg gleder meg til Andrés deltagelse på "sannhetens øyeblikk" på tvNorge imorgen, tirsdag kl20.30
jeg gleder meg til neste episode av the City
jeg gleder meg til Marits bursdag, hennes gode vertsskap og alle kakene som hun baker til slike festas annledninger
jeg gleder meg til fredags tema-klassefest: "hatt-og bartefest" GØY!!
jeg gleder meg til å dra til Østerrike på lørdagen, familietur med verdens flotteste familie i en uke med snø, ski, fjellsider, familiehygge og et og annet afterski
jeg gleder meg til å komme hjem fra Østerrike og begynne å telle ned til Asia-turnéen
jeg gleder med til å fly

jeg gleder meg til å ta bilder med det nye objektivet mitt
jeg gleder meg til å oppleve Japan
jeg gleder meg til å oppleve Korea
jeg gleder meg til å komme tilbake til Beijing
jeg gleder meg til å være omringet av kinesere igjen
jeg gleder meg til Tibet

jeg gleder meg til mai månede
jeg gleder meg til å se lillesøster som russ
jeg gleder meg til parkliv
jeg gleder meg til sommeren
jeg gleder meg til å sykle på sykkelen min
jeg gleder meg til festivaler
jeg gleder meg til den fantastiske turen i Lofoten som jeg og Bennis planlegger

Det er så vanvittig mye å glede seg til, samtidig utnytter jeg hvert minutt på veien, vil ikke at en så fin tid skal forsvinne for fort.. og her ror marie seg inn på dypt filosofisk vann:

livet er for kort til at vi skal skynde oss gjennom det,
stopp opp og nyt det du har akkurat NÅ...

Asia turnée

2009-02-25T04:45:00.000-08:00

Begriper ikke at jeg enda ikke har fått fingeren ut og fortalt at jeg skal ut på tur igjen. 23 mars setter jeg i gang på det som jeg liker å kalle min Asia-turnée. Dreier seg ikke bokstavlig om en turnée men jeg syns det er en slik "swong" over ordene: Asia-turnée.

Slik ser reiseruten ut:

23.mars - 01.april Japan

01.april - 06.april Korea

06.april - 04.mai Kina

Jeg skal altså tilbake til Kina og tar likså godt et par av nabolandene i samme slengen. Tanken var å gjøre Japan og Kina, men når Kilroy-mannen sa at jeg måtte mellomlande i Seoul på vei til Kina var jeg ikke sen med å forhøre meg om muligheten til et lengre stopp.

Selve detaljene rundt turen er vage og lite vet jeg om hvor jeg skal, hva jeg skal se, hvem jeg skal treffer og hvordan jeg skal reise. Men ut på tur skal jeg og med spontanitet og nysgjerrighet i bagasjen tror jeg at jeg kommer langt på vei og får en fantastisk tur.

Legger med et kart slik at folk kan ruste opp, eventuelt få nye geografiske perspektiver på tingenes tilstand i Øst-Asia.

liv

2009-02-25T04:44:00.000-08:00

Da har jeg våknet til liv..

Oppsummering

2009-01-15T03:24:00.000-08:00

I løpet av 6 måneder skrev jeg 28 blogginnlegg. Disse kan etter gjennomlesning gi en grundigere forståelse av hva jeg har opplevd. Men skal jeg likevel oppsummere tiden min i Kina har jeg notert meg følgende, som også blir formidlet når noen spør hvordan jeg har hatt det..

-det finnes mange kineserer, noe jeg fikk erfare på godt og vondt.
-kinesisk er ikke så vanskelig som jeg trodde da jeg begynte å studerer det høsten 2007, likevel er ikke 1 år på blindern og 6 måneder i Kina nok for å lære seg kinesisk flytende.
-det var godt å ha norske medstudenter i omgivelsene.
-i Kina kaller de kinamat for mat, og maten der er vanvittig god! Men skal for en liten tid framover gjøre mitt beste for å unngå ris da jeg har blitt litt lei. Og nei, jeg smakte ikke på hund eller katt.
-kinesere er snille mennesker med en merkelig interesse for vestlige, noe jeg har konkludert med etter utallige "photoshoots" og lange nysgjerrige blikk fra skeve øyne.
-oppholdet var så vellykket at jeg drar tilbake i mars for å oppleve mer.. :)

Det har vært deilig å komme hjem til kjente og kjære Norge men noen små forandringer har jeg lagt merke til. Vignetten og introen i Hotel Cæsar er forandret. En del firmaer har skiftet logo (Rimi for å nevne en..). Og det mest oppsiktsvekkende, de har sluttet å selge bamsemums i egen pakning på butikken, nå man man kjøpe nidars favoritter, der den totale prosenten på bamsemums i pakken kanskje er 7%..om man er heldig.

Har hatt en nydelig lang og avslappet juleferie som kun er blitt brukt til det en juleferie skal brukes til. Kvalitetstid med famile, gjenforening med gamle venner man ikke har sett på lenge, turer, filmer, gode måltider og litt inntak av alkohol. Nå er nok en ferie over og jeg er tilbake til hverdagen og lesesal. Eksamen om en uke.

Den kinesiske klippsøren

2008-12-18T04:50:00.000-08:00

Jeg føler jeg nå har nok erfaring for nå å skrive litt om frisør livet i Kina, det vil si min erfaring med den kinesisk frisøren.

Jeg har blitt advart nord og ned mot frisørene i Kina og i utgangspunktet var planen å ikke finne på noen sprell eller rettere sagt ikke la dem finne på noe sprell med håret mitt. Bland annet Chrissas frisør opplevelse der hun endte med permanent, lugg og bob på samme tid burde ha skremt meg nok til å ikke leke så mye med hårskjebnen. Men det gikk jo så fint i Nanjing da jeg klipte det. Videre gikk det jo så fint på frisørsalong#1 her i Beijing og mitt inntrykk av kinesiske frisører forandret seg gradvis til det bedre. Så kom Bennis og fikk seg en ”china-cut” og det var nok til at jeg ble overbevist. Kinesere er flinke med hår. Skal kanskje ikke trekke noen generell konklusjon, selvfølgelig finnes det også noen som ikke er fult så flinke men slik er det da overalt. Så langt hadde jeg vært heldig å kun truffet de flinke.
Mitt neste frisøreventyr var da jeg for noen uker dro og fikk påsatt hår, en opererasjon som tok hele 6,5 time. Etter de timene var jeg drit lei av frisører og det er vel her jeg burde sluttet å leke med ilden og sett faresignalene. Men så kom jeg tilbake hit for noen dager siden og planen var bare å få vasket håret. Var egentlig travelt opptatt med å forberede siste eksamen og ville bare ta meg en liten pause i lesinga. Beklageligvis lot jeg meg overbevise om at det var en god idé å farge håret i en nyanse mørkere for både for å bli kvitt ettervekst og få det påsatte håret til å gli mer inn. Uten å bli for spesifikk.. For en katastrofe.
Og nå sitter jeg her 3 dager senere og lar dem prøve å fikse litt tirsdagens katastrofe. Det de i ettertid har innrømmet er at de gjorde en feil med fargen, noe de aldri hadde trengt å fortelle. Forsto raskt at de hadde gjort en feil når de vasket håret og jeg plutselig satt der med grått hår. Ble ikke bedre av at det var et lett grønnskjær i håret. Aiya, zenme ban. Folket forsto raskt at jeg ikke var særlig fornøyd og jeg vant klart i diskusjonen om det skulle gjøres noe mer med håret. De farget det enda en gang og det meste av den grønne fargen i håret forsvant. Dessverre var det fremdeles grålig. Jeg var da på min 4 time i frisørstolen og hadde ikke fått lest noe. Jeg forbannet en hver frisør på stedet og sa jeg skulle komme tilbake etter prøven og la den fikse det. Er nettopp kommet fra vasken, det grålige håret er borte og jeg kan heve hodet en liten centimeter. Jeg har nå fått tilbake troen på frisører. Men skal allikevel trå forsiktig når jeg anbefaler frisøren i Kina til andre.

Det er blir bare kaldere og kaldere og da jeg en morgen syklet til skolen falt det lett lett snø mot en bakke dekket av frost. Med julemusikken på øret kom julestemningen for første gang krypende. Men samtidig som temperaturene synker og man kan være heldig å se snø, blir forurensningen tydeligere. Enkelte dager er det så ille at det gjør det vondt å puste. Når sikten ikke strekker seg lengre enn 60-70 meter framfor deg kan en naiv nordmann fort tro at han har våknet opp til en tåkete dag. Men det er altså Beijings forurensningen som legger seg på bakke nivå. Selv om de fleste beijingere etter OL har fått tilbake kjøretillatelsen er innsatt nye regler for å gjøre en innsats på å senke forurensningen og øke luftkvaliteten. En av dem er å dele beijingere i grupper og la de ulike gruppene ha en dag i uka hvor de ikke er tillatt å kjøre. Denne dagen forandres hver måned. For å ta en av lærerne mine som eksempel. I den første måneden etter OL hadde hun ikke lov å bruke bilen på mandager, i november hadde hun ikke lov å kjøre på tirsdager og nå får hun ikke bruke bilen på onsdager. En oppfinnsom løsning.

I dag hadde jeg siste dag på Beida og den kom akkurat i tiden. Hadde nok holdt ut litt lengre men det er alt jeg har i vente som gjør at det føles greit å snart skulle ta farvel med Kina. Først kommer pappa og skal oppleve mitt Kina, deretter er det hjem til jul, min favoritt tid på året. Jeg gleder meg...

Og mens jeg drømmer om snø, familiegjenforening og tre nøtter til
Askepott, er det bare 12 dager igjen til jul.

Gledelige desember dager ønskes til alle mann

Orginal bursdag..

2008-11-29T21:31:00.000-08:00

Er tilbake på ny brua, som for mange av mine norske medstudenter er blitt stamstedet og deres "secret studing place" - slik reklamerer plassen for seg selv. Jeg har akkurat lest Don Freddos blogg innlegg der har tar oss med gjennom en helt vanlig dag i Beijing (anbefales om dere har litt tid til overs)

Tilbake til meg og den siste uka -det har vært en merkelig en. Det begynte intenst med prøve på mandag og deretter med eksamen på tirsdag og onsdag. Men har jeg egentlig noen grunn til å klage, å ha siste eksamen på onsdag var egentlig det beste som kunne skje. Onsdag var eksamens perioden min over, jeg kunne puste lettet ut, nyte resten av dagen og feire bursdag med måte. La meg fortelle litt om den innholdsrike dagen min. Tirsdags kveld sovnet jeg til de glosene og den gramatikken som måtte sitte til dagen etter. Selv om jeg elsker å feire bursdag har jeg i år prøvd å ikke ha for store forventninger til dagen. Jeg er langt fra familie og nære venner, tidsforsjellen gjør at det er vanskelig å ringes på en vanlig hverdag. En bursdag i Beijing kan bare ikke bli som en bursdag hjemme i Norge. Men hva våkner jeg til, jo sang, ikke bare fra en, ikke bare fra to, men fra 3 stemmer. Christine, min kjære samboer hadde laget frokost og invitert, Anders (mandarinmannen) og Fredrik (Don Freddos) på bursdagsfrokost. Jeg trodde ikke mine egne ører da de kom inn som et vakkert lite luciakor med levende lys, frokost og mandariner. Hvordan reagerer jeg, jo, jeg kaster meg under dyna og roper at det er akkurat som hjemme. Etter tidens hyggeligste morgenkvist bar det avgårde til skolen og eksamen. I norsktimene etter lunsj er halvparten av norsk studentene samlet og jeg og Jenny, koraneren som har bursdag på samme dag, fikk begge kake, sang og gave. Etter timen var det på tide med bursdagsgaven fra meg selv: en tur til frisøren for å fine meg litt. Skulle sette inn ekstra hår for å forlenge det allerede lange håret mitt. Lite viste jeg at dette kom til å ta tilsammen 6 timer. Æsj jeg var lei av kinesere på slutten. Grunnen til at det tok så lang tid var at det kullsorte håret skulle farges og måtte farges to ganger for å ligne på mitt hår, dette tok 2 timer. Deretter skulle håret flettes inn noe som tok 2,5 time. Tilslutt skulle det kures og fikses på. - 6 timer

Hva gjør man i en frisørstol i 6 timer.. Man sjekker facebook hvert 5. minutt for nye bursdagsmeldinger. Man ser en film men blir dessverre konstant avbrutt av kineserne som vil ha oppmerksomhet for å gi deg komplementer type, "du har så lange øyevipper", "du har så nydelige øyne", "du har så søt nese", "du er så vakker" ect. Om seltillitten er på lavvann kan en tur innom frisøren i Kina hjelpe på.

Ble da tilslutt ferdig og med 3 nye kinesiske kjærester gikk jeg fornøyd ut med nytt hår. Kvelden ble inntatt på quiz-baren Lush og videre på Pyro med full oppmerksomhet fra verten som oppfordret alle og en hver mann til å spandere på bursdagsbarnet. Det var ikke mange av mine norske venner som kunne bli med da de fleste hadde eksamen på torsdag og fredag. Derfor feiret jeg og Jenny med 30 mann til middag på fredags kvelden. Tross at jeg var langt fra hjemmet, familien og norske venner så ble det en minneverdig bursdag. -Takk til alle Beijing venner.. (bilde av bursdagsbarna under)

Nå er det helg og de er det kunn 3 igjen av før jeg skal hjem. Neste helg drar jeg til Shanghai og helga etter kommer pappa på besøk.. så kommer "reis-hjem-helga". -begynner å bli klar for det nå!

Hilser fra Kina

BiB

2008-11-19T04:33:00.000-08:00

Det er enda noen dager igjen av Benedictes besøk: Ettersom uka forsvant henn ble vi slappere og ikke fult så effektiv som vi var i begynnelsen av uka med farting hit og dit. Torsdag tok vi turen til de sjarmerende hutong'ene i Beijing. Dette er delen av Beijing som er uberørt av urbaniseringen av Beijing. Vel, den er godt tilrettelagt for turistindustrien, men gatene er kunn fornyet med ekstra butikker og resturanter, og den tradisjonelle stilen er bevart. Personlig synes jeg det er den fineste delen av byen og det er godt å rømme inn i de små gatene, bort fra den masende trafikken og med de høye og moderne bygningene ute av synet. Før Bennis kom på besøk spurte jeg henne flere ganger hva hun hadde lyst til å gjøre her. Hun krevde ingenting, men hadde et lite ønske - dra på kino i Kina. Torsdag fikk hun sin vilje og vi dro sammen med gutta å så den siste James Bond filmen. Fredag var dagen da alt skulle gjøres og ingenting ble gjort. Eller det vil si vi kom oss på det berømte silkemarkede og fikk handlet litt. Som vanlig er kinesere harde i forhandlinger og i det de ser vestlige ser de også penger. Heldigvis er det å prute en av tingene jeg har lært meg på kinesisk. Om du ikke fra før er deres venn så blir du iallefall selgerenes venn når du åpner kjeften og snakker kinesisk.. "og hvorfor sa du ikke den min venn, siden du bor i Beijing og er såååå (smisk) flink til å snakke kinesisk så skal din venn (i dette tilfelle Benedicte) få en spesiell pris.. only for you" Er du heldig slår de av en 50-lapp, et påfallende lite beløp som ikke er i nærheten av det prisavslag de burde gi deg. Vi fikk da handlet et par ting til en fornuftig pris og etter pengebruktet tok vi middagen på McDonalds. la meg her få skyte inn at dette er min første middag på Maccern siden jeg kom til Kina.

Etter en heller sen bursdagsfeiring på fredagskvelden av en halvbekjent venn på et utested der Bennis fikk seg sine første kinesiske venner, tok vi fri lørdags formiddag og sov lenge. Formiddagen var også lite produktiv og besto i å spiste frokost og se et par filmer. I 4-tiden innså vi at dette var dagen for å gjøre absolutt ingenting. Klarte allikevel å ha ukens mest orginale middag på ettermiddagen. Denne besto av grillspyd og øl i et lekestativ inne i bygården min. På kvelden så vi to nye filmer med guttaboys. Jeg må vel gjøre litt plass til å kort presentere disse guttene som hele tiden er inne i bildet. Er er gjeng med folk som jeg i det siste har hengt en del sammens med. De to guttene jeg og bennis var mest sammen med, Paul og Barry, er begge fra Nederland og studerer kinesisk på samme universitet som meg. Er kjempe flotte gutter og Bennis påsto hun var forelsket i dem begge etter bare en ukes bekjentskap (-dette etter et par øl, med dog..)

Siste sightseeing tur i Beijing ble lagt til 798, et gammelt fabrikkområde som er blitt gjort om til et giganisk kunststrøk. Utstillingene er uendelig mange, og jeg tør ikke tenke på hvor mange dager man må bruke der for å få med seg alt. Vi brukte 3 timer der og fikk med oss er av hovedgatene av 8 i en av de 6 delene området er delt inn i.

Det er allerede over en uke siden Benedicte dro hjem og ingenting verdt å nevne har skjedd siden den gang.. eller? For de som ikke har fått det med seg har pappa Morten ut av det blå bestemt seg for å komme på besøk, eller som jeg velger å legge det frem ; hente meg hjem. Det er en uke til bursdagen min, HURRA! Videre er det 1 måned og 1 dag til jeg skal reise hjem og som de fleste av de norske studentene gleder jeg meg veldig. Det tar på å være i et land som er så annerledes enn sitt eget. Og det hjelper faktisk ikke på at Beijings temperaturer begynner å ligne skummelt mye på de norske.

Ta vare på helsa nå folkens og som kineserne ikke blir lei av å fortelle meg; nå er det kaldt, husk å kle på deg klær. (?!?)

- over og ut!

Bennis i Beijing

2008-11-10T02:12:00.000-08:00

I timen idag gjorde en venninne det klart at vi allerede er 10 dager ute i november og alle spurte seg selv når månedsskifte var.. Bortsett fra meg da. Månedsskifte kom jo med besøk fra Norge. 1.november sto jeg på flyplassen og ventet. At flyet var forsinket gjorde meg ingenting, når man venter på noe godt vet dere.. Etter 3 timer kom Benedicte trippende gla og sliten. Så klart ble det et tårevått gjennsyn. Jeg klarte ikke å vente lenge med å begynne å presentere ukens program som toppet seg da jeg avslørte tidens bursdagsoverraskelse -billetter til Kanye West konsert sammen kvelden. Dette resulterte i litt hyling og med det kunne Bennis eventyr i Beijing begynne.

Benedicte reiste tidlig i dag etter 10 hektiske dager. Er så mye å fortelle så det beste er nok å begynne på begynnelsen og ta dag for dag. Første dag var vi på konsert og hadde også tidenes ut på turen opplevelse. Først på pub, deretter dro vi å danset og det hele endte med 2 timer i karaoke rom. Gla for at vi tidlig fikk krysset av det. Søndag dro vi på tur til muren. Vi var heldige med været og spaserte opp og ned på muren i et par timers tid.

Hele uken har jeg i tillegg til å hengt med Bennis også vært på skolen. Har gått helt greit å møte opp til timene med har nok slakket litt av med skole arbeidet. På mandag mellom timene mine dro vi på utflukt til sommer palasset. Etter å ha spasert litt sammen med tonnevis av turister ble vi lei folk og leide oss en padlebåt og flyktet ut på innsjøen. Tross litt problemer med roret fikk vi padlet litt rundt og greide etter mye frem og tilbake å komme oss i land. På kvelden dro vi på hot-pot resturant og Benedicte var vågal nok til å dra til frisøren. For hele 34 kuai (kuai'en er nå lik den norske kronen, altså 34 norske kroner) fikk hun seg tidenes china-cut.

Tirsdag viste seg å bli Bennis store shoppedag. Vi skulle på utflukt til Tempel of Heaven og til et av markedene i nærheten. Var ikke planlagt at dette skulle bli den store shoppedagen, men du og du som Bennis pruta og det var ikke langt fra at hun klarte å fylle opp de to nye koffertene som hun også gikk til innkjøp av.

På grunn av timeplanen min på onsdager ble denne dagen litt amputert og Bennis måtte ut på utflukt alene. Mens hun dro til OL anlegget fikk vi norske studenter besøk av statsråd Tora Aasland med følge av norges utdannings elite. I tilegg til at en liten del av gruppen skulle inn å delta i undervisningen, hadde vi fått i oppdrag å underholde gruppen i en times tid. Det var for det meste klasserepresentantene som sto for snakken, i tilegg hadde jeg og med-blogger Donfredos fått i oppdrag å lese et lite utdrag fra vår egen blogg. Jeg fikk også overakt en liten gave til ministeren. Vet ikke helt hvor godt brukt tekoppen og fjærflyen blir, men jeg fikk iallefall en klem av damen -riktig så hyggelig. Møtet toppet seg da vi studenter dro igang den kinesiske versjonen av fader jacob - i kano! På kvelden hadde var det obligatorisk oppmøte på pub-quizen på Lush og kvelden endte i en heidundrende fest sammen med gjengen vi hang mest sammen med iløpet av uka.. eller hva Bennis?

Er enda et par dager igjen å fortelle fra men når man i en uke har utsatt leksene får man tilslutt litt å ta igjen. Skal derfor returnere hjem og starte på leksene. Akkurat nå har jeg litt problemer med å innse at hun allerede har reist, men følelsen slår vel inn når jeg igjen legger megi alene i sengen. Bennis har forresten lovet å skrive et lite innlegg som jeg etterhvert kan legge ut på bloggen, så det er bare å glede seg.

- blogges fra Beijing

Høst

2008-10-25T03:49:00.000-07:00

Høsten er kommet til Beijing. Det er blitt kaldere, det blåser, løvene faller fra trærne og vinterjakken er for første gang brukt. Takket være vindene har luften vært helt klar de siste dagene og utsikten fra leiligheten i 16.etasje er plutselig blitt en helt annen. Nå kan vi faktisk se fjellene som liggere nord-vest for Beijing.

Har hatt midtsemester-eksamen denne uken og tror det gikk fint. Nå ser jeg frem til nytt besøk om en uke. Denne gangen er det Benedicte som kommer og skal sjekke ut forholdene her. Dette minner meg på at jeg enda ikke har fortalt om den fantastiske uken i slutten av september da Marit besøkte meg. Vi hadde 9 hektiske dager da alt skulle sees og utforskes. Tror vi fikk krysset av det viktiske "must-see-must-do"-punktene i Beijing; sommerpalasset, muren, tiananmen square, forbudte by, himmelske palass og selfølgelig alle de beste shopping plassene. Det ble lange dager da jeg hadde skole og lekser i tillegg, men alt i alt var det en fantastisk uke. Var så hyggelig å ha besøk av et kjent fjes og godt å være sammen med noen som kjenner meg godt. Tror hun reiste hjem med et bra inntrykk av kineserne og Beijing. Etter ferie i Italia uken etter Kina-besøkte fortalte hun iallefall mamma at hun foretrakk kineserne over italienere. -og dette tross at en kinesisk dame kastet opp over Marit på sommerpalasset.

Forrige uke inviterte den norske ambassaden til studenttreff. I tillegg til andre norske studenter var vi så heldige å få møte en gjeng med kinesiske studenter som studerer norsk her i Beijing. Utrolig festlig! Da de hilste på oss presenterte de seg med norske navn. En av de første jeg hilste på var Harald, han hadde også fått seg norsk hjemby, Narvik og sjarmerte meg i senk da 3. setning han lirte av seg var "Ka farsken". Det var en gjeng med ivrige og veldig dyktige studenter. Kineserne er generelt et hardtjobbende folkeslag og de er som regel veldig dyktig på det de zoomer seg inn på. Vi har iallefall fått oss en solid gruppe med kinesiske venner og neste sommer kommer de alle til Norge for å fortsette studiene. Vanskelig å forstå hvorfor og hvordan de har fattet interesse for Norge. Spurte bare en av jentene, "Siri fra Bodø" om hvorfor hun hadde begynt å studere norsk. Hun sa at det var fordi Norge var så langt vekk og at det er et kaldt land. De har alle studert norsk i Kina i et år og nivået deres imponerte meg enormt. Jeg kan bare håpe at jeg snakker like bra kinesisk som de snakker norsk når jeg drar fra Kina i desember. Nok en inspirasjon for å stå på med studiene.

Ta vare på dere selv og husk å kle godt på dere i høstværet.. Det er oppfordringen fra kinesere nå som høsten er kommet.

- vi blogges.