Kinesisk i hverdagen

Dagene går fort og jeg lærer enormt mye for hver dag som går. Samtidig er jeg helt nybegynner og føler enkelte ganger at jeg ikke kan noen verdens ting. De letteste utrykkene som "hei", "greit", "hvor mye" "det regner" ect sitter løst og jeg bruker dem uten å tenke meg om. Men så er det kommunikasjonen som har en lei tendens til å stoppe opp etter et par setninger. Skal jeg ut å gjøre noe spesielt har jeg alltid forberedt noen gloser og setninger. Men så fort de er brukt er det ikke lengere like lett. Menneskene jeg prater med svarer heller aldri det jeg har tenkt at de skal svare og da blir ting vanskelig. Begynner å få kinesisk i perspektiv og ser først nå at dette kan bli en utfordring. Men jeg liker utfordringer og har den siste uken utfordret meg selv mer en vanlig. Jeg har begynt å se på kinesisk tv, høre på kinesisk musikk og har kinesisk undertekst når jeg ser filmer. Jeg har funnet meg en kinesisk venn og har hittil møtt han ett par ganger. Han fungerer veldig fint som språkvenn og vi har et veldig gjensidig læreforhold. Han hjelper meg med kinesisk og jeg hjelper han med engelsk. Skal møte han i ettermiddag og tenker å ha en lengre samtale om OL- på kinesisk selvfølgelig. 

Ellers er leggen tilbake til normal størrelse og en voldsom forkjølelse har tatt over. Virker som sykdommene står i kø for å ramme meg. Nå har jeg vært syk siden jeg kom og det passer godt å si "er det ikke det ene så er det det andre". Tross sykdommer har jeg skole hver ukedag. Jeg trives godt på skolen og lærerne er helt fantastiske. De er dyktig til å undervise og veldig tålmodig med det dårlige språknivået vårt.  Vi har undervisning fra kl8- kl12, 2 timer med skriftlig og 2 timer med muntlig og ja, all undervisning er på kinesisk. Hver dag får vi utlevert lekser som skal forberedes til neste dag. En fantastisk måte å bruke sommerferien sin på. Igår fikk jeg den gledelige beskjeden om at Marit har bestilt billetter for å komme å besøke meg i slutten av september. Jeg ser veldig frem til å få besøk og vet det kommer til å bli en fantastisk uke. Ser jeg har brukt ordet fantastisk tre ganger i siste avsnitte, men uten at jeg vet hvorfor har jeg en fantastisk dag. :) Håper den fortsetter selv om jeg nå skal gå over til glosepugging. 

- vi blogges :D

Bugs in my bed

Ja det stemmer, Marie har fått bugs i senga. Kanskje mer sannsynlig at jeg har hatt det hele tiden, men først nå har jeg blitt bitt av dem. Det hele startet på tirsdag da jeg våknet opp med noe som lignet myggstikk på leggen. Senere på dagen utviklet disse stikkene seg til noe som lignet på kviser av den typen man kan klemme. Onsdagen konkluderte vi med at jeg sannsynligvis hadde fått lopper i sengen og samme kveld var på leggen begynt å hovne opp, og  jeg hadde fått infeksjon i bittet.

Jeg er nok litt for lite hypokonder, går sjelden til legen og lar meg ikke skremme av sykdommer. Velger å ha troen på at kroppen på naturlig vis skal kvitte seg med det som ikke høre hjemme i systemet. Denne strategien kjørte jeg de første dagene. Men på torsdag våknet jeg med et nytt infisert bitt på samme legg. I tillegg til at leggen var hovnet opp unaturlig mye (bare se på bildet), klarte jeg knapt å gå på foten. Jeg lot meg da overbevise om å dra på sykehuset og fikk på ettermiddagen mitt første møte med et kinesisk sykehus. Jeg dro sammen med Sebastian, ansvarlig for internasjonale studenter ved universitetet. Han fungerte perfekt som tolk inntil han sa at legen hadde sagt at jeg sannsynligvis hadde fått worms i sengen. Fant senere ut at det kinesiske ordet han hadde oversatt med orm også kan bety insect eller bug på engelsk. Det var altså ikke lopper, men en annen type smådyr i senga som har bitt meg.

Jeg var på sykehuset som tilhører univeritetet og var blitt sagt at det ikke kom til å bli særlig dyrt. Det stemte helt, betalte 2 kr for journal og 5 kr for å se legen. Legen som undersøkte meg så knapt på leggen før han begynte å skrive ut medisiner som jeg tilsammen betalte 20 kr for. Besøket tok 15 min og jeg kom ut av sykehuset med en kinesisk tradisjonel medisin mot slange og skorpion bitt. Medisinen kom i form av piller som skal knuses, blandes med vann og smøres på rundt bittet. Deretter skal den trekke seg inn i huden og tvinge ut infeksjonen. Lukter og ser ut som gjørme og er litt alternativt, men jeg ser allerede forbedring, hevelsen går ned og foten er ikke så vondt å gå på lengre. Etter at jeg insistert på at hotellet skulle skifte madrassene og vaske ned rommet har jeg iløpet av natten heller ikke fått noen nye bitt . 

Synes egentlig det har vært en spennede uke og som alltid velger jeg å se det positive i situasjonen. Har lært meg masse nye ord på kinesisk, sett et kinesisk sykehus og fikk noe å skrive om på bloggen. Dette betyr ikke at jeg er gla for insektsbesøket og håper nå at de er ferdig med å feste i senga mi. 

- vi blogges

Bilder fra helgens utflukt

Den kinesiske løpebanen

Føler jeg må skrive litt om treningen min her nede da jeg nettopp er kommet hjem etter 2 timer på fotballbanen. Siden jeg er blitt nektet inngang til treningssentret må jeg ty til andre alternativ for trening. Jeg har aldri vært fan av å spille fotball, men med desperat behov for å bevege meg har jeg begynt å henge meg på gutta når de spiller. Fotball i dette landet er tydeligvis en guttegreie. Oppmerksomhet får jeg iallefall nok av. Det kan ha noe med at jeg så langt har vært den eneste jenta som spiller. Kanskje også fordi jeg svetter, takler, blir felt og har klart å få inn to mål. En vestlig jente i aksjon på fotballbanen er tydeligvis sjelden kost for disse guttene -og jeg er jo ikke særlig god engang!

Fotballbanen er en del av idrettsanlegget på Nanjing university. I tillegg til fotballbane er det volleballbaner, basketbaner, crocketbane (Marit : du skulle vært her!) og løpebane rundt forballbanen. Hit kommer kinesere for å trene, eller la meg heller si, bevege seg. Iallefall gjelder dette på løpebanen. Av ca 150 mennesker er det kanskje 10 som løper. De som holder et vist tempo går alene, ellers går man i grupper. De som kun spaserer går gjerne med en håndradio eller en vifte. Idag så jeg en som gikk frem og tilbake med en vinddrage 100 meter opp i luften. Så er det de som har pyntet seg og spaserer rundt på løpebanen i kjole og pensko. Tilslutt er det de morsomste menneskene jeg liker å observere, nemlig de som går baklengs rundt banen. Klarer ikke å finne ut hva dette skal være godt for. Må vel bare innse at trening i Kina er noe helt annet enn i Norge. Det positive med denne avslappende holdningen er at jeg slipper å konkurrere med så mange. 

- vi blogges

Mimring etter helga

I løpet av ferien merker man ikke forskjell på ukedag og helg, men når man har begynt på skole føles det ekstra godt når endelig helga kommer. Mange av oss, inkludert meg selv, er fortsatt i feriemodus og etter 4 dagers skole fortjente vi helgefri.

På lørdagen var studentene på utflukt til Dr. Sun Yatsen's mausoleum. Dette høres kanskje ikke så spennende ut, men det viste seg å overgå alle forventninger. Et mausoleum er en bygning som er oppført for å hedre ett eller flere avdøde mennesker, og dette er tilegnet Dr. Sun Yatsen, en mann absolutt verdt å hedre. Han var revolusjonær, politiker og grunnlegger av nasjonalistpartiet. Han spilte en viktig rolle da Qing-dynastiet ble styrtet i 1912, og ble samme år den første provisoriske presidenten av Republikken Kina. Han regnes av mange som det moderne Kinas far. Etter hans død ble legemet hans fraktet til Nanjing og lagt i mausoleet. Jeg så for meg en liten park med mausoleet, og kanskje et museum. Det viste seg å være langt mere enn dette. Selve graven ligger øverst på et lite fjell, og på toppen av en enorm steintrapp. Ingen av oss telte antall trinn, men lonely planet-guiden sier det er 392 steg til toppen -noe jeg velger å ikke betvile. Ikke bare gikk vi opp disse alle disse trinnene, men alle på turen var med å ta i et tak for at Rebekka, jenta i klassen som sitter i rullestol, også skulle komme seg opp på toppen. 

Det som imponerte meg mest var området rundt mausoleet. En gigantisk park kalt "Purple-Gold mountain", som inneholder de fleste av Nanjings kulturhistoriske attraksjoner. Her finner man fonteneparker, botaniske hager, og fantastiske bygninger og skulpturer datert helt tilbake til Ming-dynastiet (1368-1644). Helt tydelig Nanjings største turistattraksjon, og også en yndet måte for kinesere å komme seg bort fra stresset i byen. 

På lørdag hadde jeg mitt første møte med det kinesiske utelivet. 1912 er et viktig årstall i Kina og Nanjing har blandt annet hedret året ved å kalle den største bargaten for 1912. Her ligger barer, puber og resturanter på rekke og rad og innkastere gjør jobben med å fylle utestedene til randen. Vi klarte å forhandle oss til et eget rom innerst på et rimelig intenst utested. Vi var rundt 20 personer og fikk inngang, eget rom med sofaer og karaokeanlegg, to flasker sprit, blandevann og 20 flasker øl til den ringe pris av 1200 kr. Det gikk i glowsticks, teknoversjoner av vestlig popmusikk og innleide dansere i merkelige kostymer. Vi hadde blant annet Batman på besøk, som for annledningen ble heist opp i taket og danset med vingene sine. En noe spesiell opplevelse, men gleder meg allerede til å se hva de finner på neste gang vi havner ute.

Ellers er jeg blitt så godt som frisk. Appetitten er ikke på plass, men jeg regner med at den kommer luskende etterhvert. Ny uke er i gang, og i tillegg til lesing etter skolen har jeg vært å svømt i et kjempeflott svømmebasseng som ligger 5 min. gangavstand fra hotellet. Dyrt var det heller ikke, og en inngangspris på 4 kroner gjør at man ikke tenker penger når man vil ta seg et bad.   

- vi blogges

ps. Petter, jeg savner deg!

Syk

Selvfølgelig klarte jeg å bli syk etter kun to dagers undervisning og har gått glipp av dagens timer. Jeg har feber, vondt i hodet, vondt i magen og total mangel på spiselyst. Ikke noe morsomt når jeg helst vil gjøre alt annet enn å ligge i senga, ha vondt og synes synd på meg selv. 

Jeg er ikke den eneste som er blitt syk. Godt over halvparten av de 23 norske studentene har blitt syke. Siden vi alle bor i samme etasje på "studenthotellet" skulle man trodd det var noe som gikk, en type omgangssyke. Men her klages det over det meste, forkjølelse, diaré, feber, magesmerter, migrene osv. Heldigvis er vi flinke til å ta vare på hverandre, vi bytter medisiner og handler for de som ikke kommer seg opp av senga. Er allerede blitt en fin og sammensveiset gjeng, ikke det at vi har så mange valgt når nærmeste klassekamerat endten er rett over gangen eller en vegg unna. Er til tider litt for sosialt. Det skjer hele tiden noe, folk drar til byen, drar og trener, går ut og spiser eller er ute i gangen og prater. Siden døra ikke er lydtett har jeg så langt ikke klart å funnet arbeidsroen.  Dette er noe upraktisk da det er en god del lekser fra dag til dag og man helst ikke bør henge etter, noe jeg er redd jeg allerede gjør. At jeg har blitt syk hjelper meg heller ikke så mye. Så nå skal jeg legge meg nedpå og bruke det lille jeg har av energi på å bli frisk.

- vi blogges

Så langt - etter en uke

Vil bare summere det som har skjedd så langt. Jeg har 

• kommet til Kina, vært 3 dager i Shanghai og 5 dager i Nanjing
• gjort det hjemmekoselig på det 20 m2 store rommet jeg deler med en kompis
• kjøpt meg digital ordbok
• blitt nektet inngang på treningssentret fordi "it's too heavy for you" "only men".
• løpt en halv mil på løpebane i 35C 
• for første gang blitt så svett av en treningsøkt (forsåvidt den som er nevnt over) at klærne mine ble gjennomvåte
• lært mange nyttige nye kinesiske ord. Eks hardkokt egg, rullestol, skilpadde
• begynt på språkkurs

- vi blogges 

ny blogg

Kina hadde bare vært vertskap for meg i noen timer da jeg møtte min første utfordring. Nettstedet hvor jeg hadde opprettet bloggen min er blokkert fra det kinesiske nettet. Det ryktes om at rundt fire millioner er ansatt for å sensurer Internett og sperre de nettsidene som ikke egner seg for kinesernes "sensitive" øyner. Om ryktene stemmer understreker jeg at vi snakker om et antall rett under befolkningen i vårt kjære Norge. Dette er et godt eksempel på hvordan det kinesiske folk sysselsettes. Hvor enn man går merker man fort at arbeidsplassene er overbemannet. Et godt eksempel er mobilforretning jeg besøkte her om dagen. Følgende personer var ansatt, en holdt døren, en ønsket velkommen, to tok betaling og hvert av de ti mobilmerkene hadde 3 selgere hver. Oppsummerer m,an dette var det noen og tretti ansatte i butikken og dette inkluderer ikke de som vasket, vaktene eller den pene jenta som poserte med den nyeste mobilmodellen. - Er det en ting jeg begynner å innse så er det at det virkelig er mange mennesker i dette landet.

Tilbake til blogge utfordringen min. Siden wordpress er sensurert i dette landet har jeg nå laget denne bloggen. Under finner dere de tekstene som ble publisert på den forrige bloggen. Kun for ordens skyld.  

- vi blogges

kopi : dagen-før-dagen

Ja, datoen er 6. juli, og i morgen, om 22 timer for å være nøyaktig, reiser jeg til Kina for 6 måneder. Har reist mye i mitt liv men aldri før har jeg følt meg så lite klar for en tur som jeg gjør i skrivende stund.

Er jeg klar for dette? Fysisk sett er alt i finfin orden, klærne er nyvasket, baggen er pakket, kamera er oppladet, penger er vekset og visumet kjøpt. Psykisk sett derimot er ting på et annet plan. Skulle jeg eksamineres av profesjonelle hadde jeg nok endt med diagnosen reisefeber, en følelse jeg ikke kan huske å ha hatt noen gang tidligere. Jeg har vondt i magen, vondt i halsen, det knyter seg i nakken og jeg føler ting er ugjort. Vet ikke hvorfor jeg har det som jeg har det. Mulig det er grunnet all aktivitet den siste måneden, men jeg velger føreløbig å ikke skylde på mitt aktive liv. Sier det en god gammeldags reisefeber og dette med stort håpe om at den gir seg snart. For reise, det skal jeg uansett. China -here I come!

-vi blogges

kopi : 1 uke til avgang

Det er naa kunn en uke igjen og jeg stikker til Kina. Hva gjör jeg saa for aa forberede avreise? Jo, drar paa Hove festivalen og tar en uke ferie i Frankrike. Timeplanen min er fullbooket og jeg klarer forelöbig aa fölge. Bare redd for at jeg ikke er utvilt naar avreise dato kommer og at kroppen först demonstrerer og slaar meg ut naar jeg ankommer Kina.

Enormt mye har har skjedd siden jeg sist blogget. Jeg hadde akkurat vunnet festivalpass til Hove og dro fra Bodö en dag tidligere enn planlagt. Dagen etter (mandag for en uke) siden hoppet jeg, Benedicte og en kompis av henne paa bussen ned til Hove. Festivalpasset fra p3 gav meg automatisk plass i finalen for aa vinne livstidspass og ilöpet av uken paa Hove blogget jeg, med enorm god hjelp fra Benedicte, festivalopplevelsene vi hadde. Vi blogget i form av mobilbilder med en passende tekst som ble sendt inn til p3 og lagt ut paa p3s nettside. Sjekk ut http://nrkp3.no/mobilblogg og bildene vaare med tekst som avsluttes med holla hove. Etter 4 dager paa Hove begynte jeg virkelig aa sette pris paa festivallivet, et liv jeg tidligere har hatt liten kjennskap til. Men naar man virkelig begynner aa trives en plass er det ogsaa typisk at man maa forlate og paa torsdagen pakke jeg tingene mine og dro tilbake til Oslo. Natt til fredag ble brukt til aa legge ting ned i esker, organisere utflytting fra pilestredepark og aa rekke flyet mitt til Paris kl0700.

Selv om jeg hadde forlatt Hove, var jeg ikke helt ferdig med festivalen. Paa fredagen var kaaringen av livstidspasset direkte paa Radioresepsjonen fra Hove og Benedict skulle stille opp og motta det om seieren gikk til Holla hove-bloggerne. Og joda, vi vant og jeg fikk med meg det hele over telefon. Jeg satt paa det tidspunktet alene paa toget til Angoleme og hylte til naar jeg hörte Benedictes navn bli ropt opp paa andre siden av telefonlinjen. Fikk en del oppmerksomhet fra folkene rundt meg og jeg tror ikke de forsto mer naar jeg löp graatende ut paa toalettet. Naa blir det altsaa Hove paa livstid. Det som er trist i all gleden av aa vinne er at Benedicte ikke fikk samme premie. Hun har vaert like aktiv som meg. Jeg har gjort litt mer sprell enn henne, blaast opp en kondom, besvimt paa Jay-Z konsert, spurt om radioresepsjonen var villige til aa pröve kondomer av grisetarmer ect. Men da har Benedicte staatt for bildet og uten henne hadde det nok ikke blitt like bra bilder. Situasjonen var at p3 bare hadde ett livstidspass aa gi ut og siden det var jeg (med god hjelp fra Mathilde og Margrethe http://nrkp3.no/author/p3s-videokonkurranse/ ) som hadde vunnet festivalpasset, var det mitt navn som ble registrert som deltager i finalen og jeg som ble rettslig vinner til livstidspasset. Föles ikke rettferdig, men Benedicte ; jeg skylder deg en stor takk og du vet jeg spytter inn 50 % av festivalpasset til neste aar. Det var först og fremst du som gjorde festivalopplevelsen min komplett og Hove er for alltid vaar greie.

Ble litt oppmerksomhet rundt Hove. Relatert artikkler:

http://www.agderposten.no/article/20080623/LOKAL8/172704383/1004/FORSIDEN

http://nrkp3.no/oslolosen-delar-ut-livstidspass-i-dag/

Akkurat naa er jeg i Toulouse og besöker den gamle vertsfamilien min. I helgen var jeg i Charante i bryllupet til en fransk venninne. Paa onsdagen drar jeg opp til vestkysten og skal besöke noen gamle venner. Ferie vet jeg ikke helt om jeg vil kalle denne uken, men det er godt aa vaere tilbake. Saa pröver jeg aa ikke tenke paa at det kunn er en uke igjen til jeg flytter, at det har vaert oversömmelse av kloakk leiligheten, at jeg fortsatt ikke har flyttet ut av den og fortsatt ikke har faatt repetert kinesisken jeg bör kunne för avreise.

-vi blogges

kopi : bloggen erklæres nå for åpnet

Det er idag 2 uker og 2 dager til jeg forlater landet og vender snuten mot den østlige delen av verden. Dagen markeres med å lage bloggen og mitt bloggeeventyr har nå offisielt startet. Bloggen er oppe, snoren er klippet, champagnenflasken er åpnet og jeg sverger jeg satt her på kjøkkenbordet og nynet en liten fanfare.

Hva jeg kommer til å blogge om er enda uvisst da jeg aldri før har blogget. Tenker per idag at det kommer oppdateringer om hvordan jeg har det, hva jeg opplever og hvordan jeg takler livet som student i Kina ect. Hovedmålet med bloggen er vel i utgangspunktet å formidle mine opplevelser til alle som måtte være interessert. Men kan ikke lover at jeg plutselig også går dypere og kommuniserer livsfilosofier og andre tanker jeg gjør meg. Læreren vår, Liu Laoshi sa for en stund tilbake at vi iløpet av oppholdet kommer til å finne oss selv. Ser ikke helt at dette kommer til å bli tilfelle, men om jeg finner meg selv der borte, lover jeg å blogge om det også. Spennende kommer det iallefall til å bli og jeg ønsker meg selv lykke til med bloggingen!

-vi blogges!