Den kinesiske løpebanen

Føler jeg må skrive litt om treningen min her nede da jeg nettopp er kommet hjem etter 2 timer på fotballbanen. Siden jeg er blitt nektet inngang til treningssentret må jeg ty til andre alternativ for trening. Jeg har aldri vært fan av å spille fotball, men med desperat behov for å bevege meg har jeg begynt å henge meg på gutta når de spiller. Fotball i dette landet er tydeligvis en guttegreie. Oppmerksomhet får jeg iallefall nok av. Det kan ha noe med at jeg så langt har vært den eneste jenta som spiller. Kanskje også fordi jeg svetter, takler, blir felt og har klart å få inn to mål. En vestlig jente i aksjon på fotballbanen er tydeligvis sjelden kost for disse guttene -og jeg er jo ikke særlig god engang!

Fotballbanen er en del av idrettsanlegget på Nanjing university. I tillegg til fotballbane er det volleballbaner, basketbaner, crocketbane (Marit : du skulle vært her!) og løpebane rundt forballbanen. Hit kommer kinesere for å trene, eller la meg heller si, bevege seg. Iallefall gjelder dette på løpebanen. Av ca 150 mennesker er det kanskje 10 som løper. De som holder et vist tempo går alene, ellers går man i grupper. De som kun spaserer går gjerne med en håndradio eller en vifte. Idag så jeg en som gikk frem og tilbake med en vinddrage 100 meter opp i luften. Så er det de som har pyntet seg og spaserer rundt på løpebanen i kjole og pensko. Tilslutt er det de morsomste menneskene jeg liker å observere, nemlig de som går baklengs rundt banen. Klarer ikke å finne ut hva dette skal være godt for. Må vel bare innse at trening i Kina er noe helt annet enn i Norge. Det positive med denne avslappende holdningen er at jeg slipper å konkurrere med så mange. 

- vi blogges