Min kjære reisevenn Christine har nå kastet seg på bloggebølgen og sitter nå ved min side å blogger for livet. Er deilig å være på ferie og kunne ta seg en øl kl 4 for så å filosofere litt sammen om det som ligger øverst i hodet. Siden Christine nå er blitt blogger har vi idag pratet litt om blogging og hva det forventes av en som blogger. Man vil jo gjerne prestere når det gjelder innhold. Man vil skrive om noe som kan være interessant for leseren. Så skal man finne ut hvilken vinkling man skal ha. Vi fant ut at det viktigste for oss er litt humor, flyt i teksten og helst ikke for mange skriveleif. Jeg har aldri vært noen skribent ei heller veldig god til å formulere meg. Jeg har vanvittig mange tanker i hodet på samme tid, men når det skal ned på papiret gjennspeiles rotet i hodet og setningene mine blir ikke like bra sort på hvitt som de hadde blitt i muntlig form. Tror Christine føler noe av det samme, og det er det godt å ta seg en øl for å lette skrivesperren. For skrivesperre lønner seg i allefall ikke og nå sitter vi begge litt brisne etter en tsingtao og skriver i takt på hver vår blogg og du verden så mye lettere det er å skrive med litt promille. (Kommer nok ikke til å gjenta seg så mye, men nå er det tross alt ferie..)
Vil også benytte anledningen til å takke dere kjære lesere for at dere følger med på bloggen min. Vet ikke hvor mange dere er men liker i allefall å tro at det er noen der ute. Samtidig oppfordrer jeg dere til å gi tilbakemeldinger om dere har på hjertet. Flere bloggeinnlegg er på vei, blant annet om vår 3 dagers fjelltur og om vårt fantastiske møte med pandaene.
-blogges aldeles straks
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar