Geisha/Kimono/Bambus/Selvmord -en hel drøss forundringer

Fordi Kyoto er en av verdens rikeste byer på kultur er det en av byene alle bør se på lik linje med Roma, Paris og London og det var det som sto på dagsplanen min mandag og tirsdag. Byen huser alt av Japans tradisjonelle kultur og er scenen hvor det meste av Japans historie har utspilt seg.
Jeg spaserte gatelangs og noe 'elvelangs' mot området man kunne spotte geisha og plutselig var de der. Nydelige og som tatt ut av en guidebok sto de under blomstrende kirsebærtrær. Og jeg var ikke eneste som hadde tatt turen for det "perfekte" bildet av en geisha. Ikke viste jeg at en geisha er en kvinne lærd innen kunst og drama for å underholder gjester.



Mandag ble det mest gåing på meg, med følgende mål for dagen. Se en Geisha i Gion. Spise meg mett på smaksprøver på Nishiki matmarked. Vandre langs path-of-philosophy. Og avslutte dagen med å se en opplyst utgave av Kodai-ji templet. Alt avkrysset før dagen var over.

Kimono : Tradisjonelt klesplagg fra Edo perioden (1600-1868) og nå den tradisjonelle japanske nasjonale drakten. Opprinnelig ble ordet kimono benyttet om alle klær for menn, kvinner og barn, men har etterhvert blitt reservert for en viss type nesten fotsid drakt. Litt som bunaden i Norge altså, men brukt oftere enn kun på nasjonaldagen. Jentene på bildet over hadde pyntet seg for å dra å ta bilde foran et blomstrende kirsebærtre langs "filosofiveien" i Kyoto.

Før jeg satte meg på toget til Tokyo på tirsdag dro jeg til Arashiyama. På hostellet var det en lang liset over hvor langt blomstringen av kirsebærtær var kommet på ulike steder i Kyoto og i Arashiyama var det full blomstring. Jeg vandret gjennom en en bambus skog (vistnok der de filmet noen av scenene i Croching Tiger, Hidden Dragon) og gikk deretter til et tempel fylt med kirsebærtrær. Gikk rundt under kirsebærtrærne og kjente på stemningen ladet av japanernes begeistring for blomstringen.


Senere på dagen og vel fremme i Tokyo var det to ting å gjøre siste kveld. Måtte nesten kjøpe en eller anne ting fra japan og endte opp med en hatt. For så å gå å spise siste måltid med sushi.

I løpet av uken i Japan gikk jeg rundt å forundret meg over mang en ting. Type hvordan gatene kan være så rene når man sjeldent spotter søppelkasser. Jeg forundret meg over plastikkmodellene av matrettene plassert i vinduene til de fleste resturanter. Over de ultramoderne toalettene, med varme i setet, og knapper man kan trykke på for å spille av et lydspor av nedskylling. Jeg forundret meg over hvordan japanere lett kan oppleves overlegne når de egentlig bare er høfflige ved å holde seg for seg selv. Over sovekulturen, hvordan man alltid ser sovende mennesker på metroen. Også over den høye selvmordstatestikken i Japan, spesielt blant unge på grunn av mye press til å prestere. I 2007 begikk over 32000 mennesker selvmord i Japan, en dødsmåte som er regnet som ærerik, og en akseptabel utvei fra vanskeligheter. Dette resulterer i at Japan ligger som land nr to i verden på antall selvmord bland befolkningen.
I boken norwegian wood (en fantastisk bok om en japaners studietid - les den!) tar 3 personer selvmord og da jeg spurte en japansk kompis av PG sa han at 3 av hans venner hadde tatt selvmord og dette i 12-års alderen. Tankevekkende!!
Så forundret jeg meg over hva en geisha skal være godt for og over bruken av kimono? Noen ting fant jeg lettere svar på en andre ting. Resten får stå som evige forundringer, for sånn er det bare og er en del av Japan. Noen spennede 8 dager var det iallefall og kanskje en dag får jeg dra tilbake for å finne ut av ting eller bare komme tilbake for å fortsett å forundre meg.
-En dag skal jeg i allefall tilbake!