Hardcore China/A China far from the China I knew

Jeg befinner meg i Xinjiang, Kina. Og jeg er forundret, imponert og folger konstant med paa alt rundt meg. Bortsett fra at vi delvis kan kommuniserer paa kinesisk og at det er kinesiske tegn overalt er det vanskelig aa forstaa at vi fremdeles er i Kina. En stor del av provinsen er muslimsk og det finnes over 10 ulike etniske minoriteter her. Det er forst og fremst menneskene som ikke lar meg innse at jeg fremdeles er i Kina. De minner meg om mennesker fra midt-osten og innimellom dukker det opp mennesker med krystall klare gronne oyne. Mengden alkohol som konsumes er begrenst, moskeene finnes i hvert kvartal, de fleste skilt er i tillegg til kinesiske tegn skrevet med en skrift som minner om arabisk. Kvinner bruker slor, noen ganger heldekkende og halvparten av mennene bruker hatt og har ser beintoffe ut.
Xinjiang er den storste provinsen i Kina, dekker 1/6 av Kina, ligger helt nord-vest og grenser Mongolia i ost, Russland i nord og Kashmir, Kasakstan, Afghanistan og Tadsjikistan i vest. De storste byene er Urumqi og Kashi， begge byer vi har vaert innom。Men hvem er vi？

Ble invitert med paa tur av Reuben, en amerikansk venn fra forrige semester og reiser naa sammen med folka fra hans program i Nanjing. Bortsett fra det rent praktiske er jeg ikke veldig stor fan av aa reise i gruppe. Fortrekker helt klart aa vaere paa egen haand. Man moter mennesker paa en helt annen maate naar men resier alene og naa ankommer jeg plasser med en buss fylt med 17 andre amerikanere, ikke helt ideelt nei.
Men det er praktisk og alt er lagt opp, guider, busser, museumsbesok, billetter, mat og hotell. Jeg trenger bare folge mengden og forholde meg til tidspunkt. Paa faa dager har jeg sett mye mer enn hva jeg hadde klart aa se paa egenhaand for samme pris og paa samme tid. Har sett den himeske innsjo, flere matmarkeder i Urumqi, drukket baijiu med lokale helter, vaert paa en forelesning om etniske minoriteter, tatt fly til Kashgar, ridd hest paa grensen til Tadsjikistan, besokt Kinas storste moskee, sett tradisjonel Uighur dans, spist lunsj hos en teppehandler i gamlebyen i Kashgar, handlet kniver paa Uighur marked og delt ut poogs til jublende barn. Er naa tilbake i Urumqi og i kveld setter hele gruppen seg paa natttog til naboprovinsen Gansu, hvor vi skal leke oss i orken. Da motivene er mange er kapasiteten paa minnekortet sprengt og jeg har innvistert i nytt minnekort. Faar dessverre ikke lastet opp bilder paa disse internett-kafee-marskinene, men lover aa legge ut en dross bilder saa fort jeg faar lagt de inn paa marskinen min.