Jeg skylder meg selv og Korea en oppsummering av dagene mine der. Selvfølgelig gjorde jeg den obligatoriske sightseeingen, men Korea handlet først og fremst om de flotte menneskene jeg møtte.
Mr.Lee, den noe ivrige, virrete og ekstremt behjelpelige eieren av gjestehuset jeg bodde på, som hver morgen lagde frokost til meg. Så var det de
4 jentene fra Australia som første kveld kjøpte mat til meg og dro meg med på kveldsmarked. Gjengen på
3 kokker fra Australia, som jeg de første dagene delte rom med og som kjøpte 24 donuts fra Krispy Cream til meg.
Chris, Jonah og Dave fra Canada som jeg møtte på DMZ turen. Chris er professor i Korea, mens Jonah og Dave jobber i Japan og var på ferie. Så var det
Sammy fra Hong Kong. Fotografen
Tim (60) fra England.
Matt fra Australia, som delte noen interesante historier fra tiden når han fikk en mindre utgave av Amnesia (hukommelsestap). Sist og ikke minst
Chris fra England som inviterte meg til å henge med seg og gjengen lørdagskvelden.
Også glemmer jeg nok ikke noen av koreanerne jeg møtte med det første.
Beth som tok meg med fra bussen til gjestehusets inngangdør.
Skoleguttene som fulgte etter meg i 5 minutter før de klarte å mote seg opp til å stille følgende spørsmål: what's your name, how old are you, do you like Korea?
Gutta som krangla om hvem som skulle være kompisen min og hvem som skulle være kjæresten min. Og siste kveld,
barna på metroen som ikke nølte et sekund med å praktiskere engelskkunnskapene sine med meg. Folk spør meg om jeg ikke blir ensom av å reise alene, men man er da aldri alene!! Verden er jo full av mennesker og det er ikke tvil om at de påvirker de inntrykkene du skaper deg av en ny plass. Den gjengen av mennesker jeg var så heldig å støte på gjorde iallefall Korea til et herlig land å tilbringe litt tid i.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar