all by myself

Akkurat kommet inn døra og sitter med JAPANGUIDEN i hånda. Jeg kjenner et stikk av fryd dypt inne i magen... Jeg skal ut å reise! Japan, Korea og Kina!!

Vet ikke hvorvidt jeg har innsett at jeg skal reise alene, men når jeg gikk ut av kontorene til japanspesialisten fikk følelsen av hvordan det er å være alene om å glede seg over noe .
Dette er jeg helt alene om, det finnes ingen andre å glede seg over turen sammen med. Det er bare meg, jeg drar alene, all by myself.
Nå må dere ikke trekke så mange paralleller med sangen "all by myself", fordi i denne sangen vil hun ikke være alene. Det gleder meg å tenke på at dette bare er min tur. Men det er rart å være ansvarlig for turen helt alene og ikke skulle ta avgjørelser sammen med noen; hvor skal jeg bo, hvor lenge skal jeg være på hver plass, hvor skal jeg spise.. nei, dette er bare MEGA spennende!!!
Så tenker jeg at samtidig som jeg legger ut på tur alene så er verden full av mennesker og jeg skal ut å møte noen av dem... Helt alene er man vel aldri!

Selv om André skjeldent gleder seg på andres vegner håper jeg det er noen der ute som deler min begeistring for turen og glede seg litt på mine vegner. (Egoistisk?) Jeg skal ikke overdimensjonere turen og heller ikke skryte på meg at dette er tidenes råeste tur, folk har da tidligere lagt ut på en 3 års jordomseiling, 1 års backpacking, i det hele tatt turer som er i større format enn hva jeg legger ut på nå, men dette er min tur.
Nå er det jeg som skal reise.