Tokyo

HURRA! Etter en 2,5 timers flytur til London, 6 timer i London, 2 timers forsinkelse, 11,5 timers flytur, 1,5 timers togtur og litt virring i Tokyos gater er jeg ankommet K's house, hostellet jeg skal tilbringe de 2 neste dagene.

Nå skal jeg ta med meg kameraet og dra på oppdagelsesferd i Tokyo..

Så langt er følgende gloser på plass
-domo arigato - tusen takk
-sakura - kirsebær tre

så blar jeg opp i lonely planet for følgende
- dewa mata - sees senerer :)

all by myself

Akkurat kommet inn døra og sitter med JAPANGUIDEN i hånda. Jeg kjenner et stikk av fryd dypt inne i magen... Jeg skal ut å reise! Japan, Korea og Kina!!

Vet ikke hvorvidt jeg har innsett at jeg skal reise alene, men når jeg gikk ut av kontorene til japanspesialisten fikk følelsen av hvordan det er å være alene om å glede seg over noe .
Dette er jeg helt alene om, det finnes ingen andre å glede seg over turen sammen med. Det er bare meg, jeg drar alene, all by myself.
Nå må dere ikke trekke så mange paralleller med sangen "all by myself", fordi i denne sangen vil hun ikke være alene. Det gleder meg å tenke på at dette bare er min tur. Men det er rart å være ansvarlig for turen helt alene og ikke skulle ta avgjørelser sammen med noen; hvor skal jeg bo, hvor lenge skal jeg være på hver plass, hvor skal jeg spise.. nei, dette er bare MEGA spennende!!!
Så tenker jeg at samtidig som jeg legger ut på tur alene så er verden full av mennesker og jeg skal ut å møte noen av dem... Helt alene er man vel aldri!

Selv om André skjeldent gleder seg på andres vegner håper jeg det er noen der ute som deler min begeistring for turen og glede seg litt på mine vegner. (Egoistisk?) Jeg skal ikke overdimensjonere turen og heller ikke skryte på meg at dette er tidenes råeste tur, folk har da tidligere lagt ut på en 3 års jordomseiling, 1 års backpacking, i det hele tatt turer som er i større format enn hva jeg legger ut på nå, men dette er min tur.
Nå er det jeg som skal reise.

jeg gleder meg..

Er så mye å glede seg til akkurat nå,

• jeg gleder meg til Andrés deltagelse på "sannhetens øyeblikk" på tvNorge imorgen, tirsdag kl20.30
• jeg gleder meg til neste episode av the City
  
• jeg gleder meg til Marits bursdag, hennes gode vertsskap og alle kakene som hun baker til slike festas annledninger
• jeg gleder meg til fredags tema-klassefest: "hatt-og bartefest" GØY!!
• jeg gleder meg til å dra til Østerrike på lørdagen, familietur med verdens flotteste familie i en uke med snø, ski, fjellsider, familiehygge og et og annet afterski
• jeg gleder meg til å komme hjem fra Østerrike og begynne å telle ned til Asia-turnéen
  
• jeg gleder med til å fly

• jeg gleder meg til å ta bilder med det nye objektivet mitt
• jeg gleder meg til å oppleve Japan
• jeg gleder meg til å oppleve Korea
• jeg gleder meg til å komme tilbake til Beijing
• jeg gleder meg til å være omringet av kinesere igjen
• jeg gleder meg til Tibet

• jeg gleder meg til mai månede
  
• jeg gleder meg til å se lillesøster som russ
  
• jeg gleder meg til parkliv
• jeg gleder meg til sommeren
• jeg gleder meg til å sykle på sykkelen min
• jeg gleder meg til festivaler
• jeg gleder meg til den fantastiske turen i Lofoten som jeg og Bennis planlegger
  

Det er så vanvittig mye å glede seg til, samtidig utnytter jeg hvert minutt på veien, vil ikke at en så fin tid skal forsvinne for fort.. og her ror marie seg inn på dypt filosofisk vann:

livet er for kort til at vi skal skynde oss gjennom det,
stopp opp og nyt det du har akkurat NÅ...

Asia turnée

Begriper ikke at jeg enda ikke har fått fingeren ut og fortalt at jeg skal ut på tur igjen. 23 mars setter jeg i gang på det som jeg liker å kalle min Asia-turnée. Dreier seg ikke bokstavlig om en turnée men jeg syns det er en slik "swong" over ordene: Asia-turnée.  

Slik ser reiseruten ut:

23.mars - 01.april Japan

01.april - 06.april Korea

06.april - 04.mai Kina

Jeg skal altså tilbake til Kina og tar likså godt et par av nabolandene i samme slengen. Tanken var å gjøre Japan og Kina, men når Kilroy-mannen sa at jeg måtte mellomlande i Seoul på vei til Kina var jeg ikke sen med å forhøre meg om muligheten til et lengre stopp. 

Selve detaljene rundt turen er vage og lite vet jeg om hvor jeg skal, hva jeg skal se, hvem jeg skal treffer og hvordan jeg skal reise. Men ut på tur skal jeg og med spontanitet og nysgjerrighet i bagasjen tror jeg at jeg kommer langt på vei og får en fantastisk tur.

Legger med et kart slik at folk kan ruste opp, eventuelt få nye geografiske perspektiver på tingenes tilstand i Øst-Asia.

  

                                                

  

liv

Da har jeg våknet til liv.. 

Oppsummering

I løpet av 6 måneder skrev jeg 28 blogginnlegg. Disse kan etter gjennomlesning gi en grundigere forståelse av hva jeg har opplevd. Men skal jeg likevel oppsummere tiden min i Kina har jeg notert meg følgende, som også blir formidlet når noen spør hvordan jeg har hatt det..

-det finnes mange kineserer, noe jeg fikk erfare på godt og vondt.
-kinesisk er ikke så vanskelig som jeg trodde da jeg begynte å studerer det høsten 2007, likevel er ikke 1 år på blindern og 6 måneder i Kina nok for å lære seg kinesisk flytende.
-det var godt å ha norske medstudenter i omgivelsene.
-i Kina kaller de kinamat for mat, og maten der er vanvittig god! Men skal for en liten tid framover gjøre mitt beste for å unngå ris da jeg har blitt litt lei. Og nei, jeg smakte ikke på hund eller katt.
-kinesere er snille mennesker med en merkelig interesse for vestlige, noe jeg har konkludert med etter utallige "photoshoots" og lange nysgjerrige blikk fra skeve øyne.
-oppholdet var så vellykket at jeg drar tilbake i mars for å oppleve mer.. :)

Det har vært deilig å komme hjem til kjente og kjære Norge men noen små forandringer har jeg lagt merke til. Vignetten og introen i Hotel Cæsar er forandret. En del firmaer har skiftet logo (Rimi for å nevne en..). Og det mest oppsiktsvekkende, de har sluttet å selge bamsemums i egen pakning på butikken, nå man man kjøpe nidars favoritter, der den totale prosenten på bamsemums i pakken kanskje er 7%..om man er heldig.

Har hatt en nydelig lang og avslappet juleferie som kun er blitt brukt til det en juleferie skal brukes til. Kvalitetstid med famile, gjenforening med gamle venner man ikke har sett på lenge, turer, filmer, gode måltider og litt inntak av alkohol. Nå er nok en ferie over og jeg er tilbake til hverdagen og lesesal. Eksamen om en uke.

Den kinesiske klippsøren

Jeg føler jeg nå har nok erfaring for nå å skrive litt om frisør livet i Kina, det vil si min erfaring med den kinesisk frisøren.

Jeg har blitt advart nord og ned mot frisørene i Kina og i utgangspunktet var planen å ikke finne på noen sprell eller rettere sagt ikke la dem finne på noe sprell med håret mitt. Bland annet Chrissas frisør opplevelse der hun endte med permanent, lugg og bob på samme tid burde ha skremt meg nok til å ikke leke så mye med hårskjebnen. Men det gikk jo så fint i Nanjing da jeg klipte det. Videre gikk det jo så fint på frisørsalong#1 her i Beijing og mitt inntrykk av kinesiske frisører forandret seg gradvis til det bedre. Så kom Bennis og fikk seg en ”china-cut” og det var nok til at jeg ble overbevist. Kinesere er flinke med hår. Skal kanskje ikke trekke noen generell konklusjon, selvfølgelig finnes det også noen som ikke er fult så flinke men slik er det da overalt. Så langt hadde jeg vært heldig å kun truffet de flinke.
Mitt neste frisøreventyr var da jeg for noen uker dro og fikk påsatt hår, en opererasjon som tok hele 6,5 time. Etter de timene var jeg drit lei av frisører og  det er vel her jeg burde sluttet å leke med ilden og sett faresignalene. Men så kom jeg tilbake hit for noen dager siden og planen var bare å få vasket håret. Var egentlig travelt opptatt med å forberede siste eksamen og ville bare ta meg en liten pause i lesinga. Beklageligvis lot jeg meg overbevise om at det var en god idé å farge håret i en nyanse mørkere for både for å bli kvitt ettervekst og få det påsatte håret til å gli mer inn. Uten å bli for spesifikk.. For en katastrofe.
 Og nå sitter jeg her 3 dager senere og lar dem prøve å fikse litt tirsdagens katastrofe. Det de i ettertid har innrømmet er at de gjorde en feil med fargen, noe de aldri hadde trengt å fortelle. Forsto raskt at de hadde gjort en feil når de vasket håret og jeg plutselig satt der med grått hår. Ble ikke bedre av at det var et lett grønnskjær i håret. Aiya, zenme ban. Folket forsto raskt at jeg ikke var særlig fornøyd og jeg vant klart i diskusjonen om det skulle gjøres noe mer med håret. De farget det enda en gang og det meste av den grønne fargen i håret forsvant. Dessverre var det fremdeles grålig. Jeg var da på min 4 time i frisørstolen og hadde ikke fått lest noe. Jeg forbannet en hver frisør på stedet og sa jeg skulle komme tilbake etter prøven og la den fikse det. Er nettopp kommet fra vasken, det grålige håret er borte og jeg kan heve hodet en liten centimeter. Jeg har nå fått tilbake troen på frisører. Men skal allikevel trå forsiktig når jeg anbefaler frisøren i Kina til andre.
 
Det er blir bare kaldere og kaldere og da jeg en morgen syklet til skolen falt det lett lett snø mot en bakke dekket av frost. Med julemusikken på øret kom julestemningen for første gang krypende.  Men samtidig som temperaturene synker og man kan være heldig å se snø, blir forurensningen tydeligere. Enkelte dager er det så ille at det gjør det vondt å puste. Når sikten ikke strekker seg lengre enn 60-70 meter framfor deg kan en naiv nordmann fort tro at han har våknet opp til en tåkete dag. Men det er altså Beijings forurensningen som legger seg på bakke nivå. Selv om de fleste beijingere etter OL har fått tilbake kjøretillatelsen er innsatt nye regler for å gjøre en innsats på å senke forurensningen og øke luftkvaliteten. En av dem er å dele beijingere i grupper og la de ulike gruppene ha en dag i uka hvor de ikke er tillatt å kjøre. Denne dagen forandres hver måned. For å ta en av lærerne mine som eksempel. I den første måneden etter OL hadde hun ikke lov å bruke bilen på mandager, i november hadde hun ikke lov å kjøre på tirsdager og nå får hun ikke bruke bilen på onsdager. En oppfinnsom løsning.
 
I dag hadde jeg siste dag på Beida  og den kom akkurat i tiden. Hadde nok holdt ut litt lengre men det er alt jeg har i vente som gjør at det føles greit å snart skulle ta farvel med Kina. Først kommer pappa og skal oppleve mitt Kina, deretter er det hjem til jul, min favoritt tid på året. Jeg gleder meg...
 
Og mens jeg drømmer om snø, familiegjenforening og tre nøtter til
Askepott, er det bare 12  dager igjen til jul.
 
Gledelige desember dager ønskes til alle mann