Orginal bursdag..

Er tilbake på ny brua, som for mange av mine norske medstudenter er blitt stamstedet og deres "secret studing place" - slik reklamerer plassen for seg selv. Jeg har akkurat lest Don Freddos blogg innlegg der har tar oss med gjennom en helt vanlig dag i Beijing (anbefales om dere har litt tid til overs)

Tilbake til meg og den siste uka -det har vært en merkelig en. Det begynte intenst med prøve på mandag og deretter med eksamen på tirsdag og onsdag.  Men har jeg egentlig noen grunn til å klage, å ha siste eksamen på onsdag var egentlig det beste som kunne skje. Onsdag var eksamens perioden min over, jeg kunne puste lettet ut, nyte resten av dagen og feire bursdag med måte. La meg fortelle litt om den innholdsrike dagen min. Tirsdags kveld sovnet jeg til de glosene og den gramatikken som måtte sitte til dagen etter. Selv om jeg elsker å feire bursdag har jeg i år prøvd å ikke ha for store forventninger til dagen. Jeg er langt fra familie og nære venner, tidsforsjellen gjør at det er vanskelig å ringes på en vanlig hverdag. En bursdag i Beijing kan bare ikke bli som en bursdag hjemme i Norge. Men hva våkner jeg til, jo sang, ikke bare fra en, ikke bare fra to, men fra 3 stemmer.  Christine, min kjære samboer hadde laget frokost og invitert, Anders (mandarinmannen) og Fredrik (Don Freddos) på bursdagsfrokost. Jeg trodde ikke mine egne ører da de kom inn som et vakkert lite luciakor med levende lys, frokost og mandariner. Hvordan reagerer jeg, jo, jeg kaster meg under dyna og roper at det er akkurat som hjemme. Etter tidens hyggeligste morgenkvist bar det avgårde til skolen og eksamen. I norsktimene etter lunsj er halvparten av norsk studentene samlet og jeg og Jenny, koraneren som har bursdag på samme dag, fikk begge kake, sang og gave. Etter timen var det på tide med bursdagsgaven fra meg selv: en tur til frisøren for å fine meg litt. Skulle sette inn ekstra hår for å forlenge det allerede lange håret mitt. Lite viste jeg at dette kom til å ta tilsammen 6 timer. Æsj jeg var lei av kinesere på slutten. Grunnen til at det tok så lang tid var at det kullsorte håret skulle farges og måtte farges to ganger for å ligne på mitt hår, dette tok 2 timer. Deretter skulle håret flettes inn noe som tok 2,5 time. Tilslutt skulle det kures og fikses på. - 6 timer

Hva gjør man i en frisørstol i 6 timer.. Man sjekker facebook hvert 5. minutt for nye bursdagsmeldinger. Man ser en film men blir dessverre konstant avbrutt av kineserne som vil ha oppmerksomhet for å gi deg komplementer type, "du har så lange øyevipper", "du har så nydelige øyne", "du har så søt nese", "du er så vakker" ect. Om seltillitten er på lavvann kan en tur innom frisøren i Kina hjelpe på. 

Ble da tilslutt ferdig og med 3 nye kinesiske kjærester gikk jeg fornøyd ut med nytt hår. Kvelden ble inntatt på quiz-baren Lush og videre på Pyro med full oppmerksomhet fra verten som oppfordret alle og en hver mann til å spandere på bursdagsbarnet. Det var ikke mange av mine norske venner som kunne bli med da de fleste hadde eksamen på torsdag og fredag. Derfor feiret jeg og Jenny med 30 mann til middag på fredags kvelden.  Tross at jeg var langt fra hjemmet, familien og norske venner så ble det en minneverdig bursdag. -Takk til alle Beijing venner.. (bilde av bursdagsbarna under)

Nå er det helg og de er det kunn 3 igjen av før jeg skal hjem. Neste helg drar jeg til Shanghai og helga etter kommer pappa på besøk.. så kommer "reis-hjem-helga". -begynner å bli klar for det nå!

Hilser fra Kina

BiB

Det er enda noen dager igjen av Benedictes besøk:  Ettersom uka forsvant henn ble vi slappere og ikke fult så effektiv som vi var i begynnelsen av uka med farting hit og dit. Torsdag tok vi turen til de sjarmerende hutong'ene i Beijing. Dette er delen av Beijing som er uberørt av urbaniseringen av Beijing. Vel, den er godt tilrettelagt for turistindustrien, men gatene er kunn fornyet med ekstra butikker og resturanter, og den tradisjonelle stilen er bevart. Personlig synes jeg det er den fineste delen av byen og det er godt å rømme inn i de små gatene, bort fra den masende trafikken og med de høye og moderne bygningene ute av synet. Før Bennis kom på besøk spurte jeg henne flere ganger hva hun hadde lyst til å gjøre her. Hun krevde ingenting, men hadde et lite ønske - dra på kino i Kina. Torsdag fikk hun sin vilje og vi dro sammen med gutta å så den siste James Bond filmen. Fredag var dagen da alt skulle gjøres og ingenting ble gjort. Eller det vil si vi kom oss på det berømte silkemarkede og fikk handlet litt. Som vanlig er kinesere harde i forhandlinger og i det de ser vestlige ser de også penger. Heldigvis er det å prute en av tingene jeg har lært meg på kinesisk. Om du ikke fra før er deres venn så blir du iallefall selgerenes venn når du åpner kjeften og snakker kinesisk.. "og hvorfor sa du ikke den min venn, siden du bor i Beijing og er såååå (smisk) flink til å snakke kinesisk så skal din venn (i dette tilfelle Benedicte) få en spesiell pris.. only for you" Er du heldig slår de av en 50-lapp, et påfallende lite beløp som ikke er i nærheten av det prisavslag de burde gi deg. Vi fikk da handlet et par ting til en fornuftig pris og etter pengebruktet tok vi middagen på McDonalds. la meg her få skyte inn at dette er min første middag på Maccern siden jeg kom til Kina.  

Etter en heller sen bursdagsfeiring på fredagskvelden av en halvbekjent venn på et utested der Bennis fikk seg sine første kinesiske venner, tok vi fri lørdags formiddag og sov lenge. Formiddagen var også lite produktiv og besto i å spiste frokost og se et par filmer. I 4-tiden innså vi at dette var dagen for å gjøre absolutt ingenting. Klarte allikevel å ha ukens mest orginale middag på ettermiddagen. Denne besto av grillspyd og øl i et lekestativ inne i bygården min. På kvelden så vi to nye filmer med guttaboys. Jeg må vel gjøre litt plass til å kort presentere disse guttene som hele tiden er inne i bildet. Er er gjeng med folk som jeg i det siste har hengt en del sammens med. De to guttene jeg og bennis var mest sammen med, Paul og Barry, er begge fra Nederland og studerer kinesisk på samme universitet som meg. Er kjempe flotte gutter og Bennis påsto hun var forelsket i dem begge etter bare en ukes bekjentskap        (-dette etter et par øl, med dog..)

Siste sightseeing tur i Beijing ble lagt til 798, et gammelt fabrikkområde som er blitt gjort om til et giganisk kunststrøk. Utstillingene er uendelig mange, og jeg tør ikke tenke på hvor mange dager man må bruke der for å få med seg alt. Vi brukte 3 timer der og fikk med oss er av hovedgatene av 8 i en av de 6 delene området er delt inn i. 

Det er allerede over en uke siden Benedicte dro hjem og ingenting verdt å nevne har skjedd siden den gang.. eller? For de som ikke har fått det med seg har pappa Morten ut av det blå bestemt seg for å komme på besøk, eller som jeg velger å legge det frem ; hente meg hjem. Det er en uke til bursdagen min, HURRA! Videre er det 1 måned og 1 dag til jeg skal reise hjem og som de fleste av de norske studentene gleder jeg meg veldig. Det tar på å være i et land som er så annerledes enn sitt eget. Og det hjelper faktisk ikke på at Beijings temperaturer begynner å ligne skummelt mye på de norske.

Ta vare på helsa nå folkens og som kineserne ikke blir lei av å fortelle meg; nå er det kaldt, husk å kle på deg klær. (?!?)

- over og ut!

Bennis i Beijing

I timen idag gjorde en venninne det klart at vi allerede er 10 dager ute i november og alle spurte seg selv når månedsskifte var.. Bortsett fra meg da. Månedsskifte kom jo med besøk fra Norge. 1.november sto jeg på flyplassen og ventet. At flyet var forsinket gjorde meg ingenting, når man venter på noe godt vet dere.. Etter 3 timer kom Benedicte trippende gla og sliten. Så klart ble det et tårevått gjennsyn. Jeg klarte ikke å vente lenge med å begynne å presentere ukens program som toppet seg da jeg avslørte tidens bursdagsoverraskelse -billetter til Kanye West konsert sammen kvelden. Dette resulterte i litt hyling og med det kunne Bennis eventyr i Beijing begynne.

Benedicte reiste tidlig i dag etter 10 hektiske dager. Er så mye å fortelle så det beste er nok å begynne på begynnelsen og ta dag for dag. Første dag var vi på konsert og hadde også tidenes ut på turen opplevelse. Først på pub, deretter dro vi å danset og det hele endte med 2 timer i karaoke rom. Gla for at vi tidlig fikk krysset av det. Søndag dro vi på tur til muren. Vi var heldige med været og spaserte opp og ned på muren i et par timers tid. 

Hele uken har jeg i tillegg til å hengt med Bennis også vært på skolen. Har gått helt greit å møte opp til timene med har nok slakket litt av med skole arbeidet. På mandag mellom timene mine dro vi på utflukt til sommer palasset. Etter å ha spasert litt sammen med tonnevis av turister ble vi lei folk og leide oss en padlebåt og flyktet ut på innsjøen. Tross litt problemer med roret fikk vi padlet litt rundt og greide etter mye frem og tilbake å komme oss i land. På kvelden dro vi på hot-pot resturant og Benedicte var vågal nok til å dra til frisøren. For hele 34 kuai (kuai'en er nå lik den norske kronen, altså 34 norske kroner) fikk hun seg tidenes china-cut. 

Tirsdag viste seg å bli Bennis store shoppedag. Vi skulle på utflukt til Tempel of Heaven og til et av markedene i nærheten. Var ikke planlagt at dette skulle bli den store shoppedagen, men du og du som Bennis pruta og det var ikke langt fra at hun klarte å fylle opp de to nye koffertene som hun også gikk til innkjøp av.

På grunn av timeplanen min på onsdager ble denne dagen litt amputert og Bennis måtte ut på utflukt alene. Mens hun dro til OL anlegget fikk vi norske studenter besøk av statsråd Tora Aasland med følge av norges utdannings elite.  I tilegg til at en liten del av gruppen skulle inn å delta i undervisningen, hadde vi fått i oppdrag å underholde gruppen i en times tid. Det var for det meste klasserepresentantene som sto for snakken, i tilegg hadde jeg og med-blogger Donfredos fått i oppdrag å lese et lite utdrag fra vår egen blogg. Jeg fikk også overakt en liten gave til ministeren. Vet ikke helt hvor godt brukt tekoppen og fjærflyen blir, men jeg fikk iallefall en klem av damen -riktig så hyggelig. Møtet toppet seg da vi studenter dro igang den kinesiske versjonen av fader jacob - i kano! På kvelden hadde var det obligatorisk oppmøte på pub-quizen på Lush og kvelden endte i en heidundrende fest sammen med gjengen vi hang mest sammen med iløpet av uka.. eller hva Bennis?

Er enda et par dager igjen å fortelle fra men når man i en uke har utsatt leksene får man tilslutt litt å ta igjen. Skal derfor returnere hjem og starte på leksene. Akkurat nå har jeg litt problemer med å innse at hun allerede har reist, men følelsen slår vel inn når jeg igjen legger megi alene i sengen. Bennis har forresten lovet å skrive et lite innlegg som jeg etterhvert kan legge ut på bloggen, så det er bare å glede seg. 

- blogges fra Beijing

 

Høst

Høsten er kommet til Beijing. Det er blitt kaldere, det blåser, løvene faller fra trærne og vinterjakken er for første gang brukt. Takket være vindene har luften vært helt klar de siste dagene og utsikten fra leiligheten i 16.etasje er plutselig blitt en helt annen. Nå kan vi faktisk se fjellene som liggere nord-vest for Beijing.

Har hatt midtsemester-eksamen denne uken og tror det gikk fint. Nå ser jeg frem til nytt besøk om en uke. Denne gangen er det Benedicte som kommer og skal sjekke ut forholdene her. Dette minner meg på at jeg enda ikke har fortalt om den fantastiske uken i slutten av september da Marit besøkte meg. Vi hadde 9 hektiske dager da alt skulle sees og utforskes. Tror vi fikk krysset av det viktiske "must-see-must-do"-punktene i Beijing; sommerpalasset, muren, tiananmen square, forbudte by, himmelske palass og selfølgelig alle de beste shopping plassene. Det ble lange dager da jeg hadde skole og lekser i tillegg, men alt i alt var det en fantastisk uke. Var så hyggelig å ha besøk av et kjent fjes og godt å være sammen med noen som kjenner meg godt.  Tror hun reiste hjem med et bra inntrykk av kineserne og Beijing. Etter ferie i Italia uken etter Kina-besøkte fortalte hun iallefall mamma at hun foretrakk kineserne over italienere. -og dette tross at en kinesisk dame kastet opp over Marit på sommerpalasset.

 Forrige uke inviterte den norske ambassaden til studenttreff. I tillegg til andre norske studenter var vi så heldige å få møte en gjeng med kinesiske studenter som studerer norsk her i Beijing. Utrolig festlig! Da de hilste på oss presenterte de seg med norske navn. En av de første jeg hilste på var Harald, han hadde også fått seg norsk hjemby, Narvik og sjarmerte meg i senk da 3. setning han lirte av seg var "Ka farsken". Det var en gjeng med ivrige og veldig dyktige studenter. Kineserne er generelt et hardtjobbende folkeslag og de er som regel veldig dyktig på det de zoomer seg inn på. Vi har iallefall fått oss en solid gruppe med kinesiske venner og neste sommer kommer de alle til Norge for å fortsette studiene. Vanskelig å forstå hvorfor og hvordan de har fattet interesse for Norge. Spurte bare en av jentene, "Siri fra Bodø" om hvorfor hun hadde begynt å studere norsk. Hun sa at det var fordi Norge var så langt vekk og at det er et kaldt land. De har alle studert norsk i Kina i et år og nivået deres imponerte meg enormt. Jeg kan bare håpe at jeg snakker like bra kinesisk som de snakker norsk når jeg drar fra Kina i desember. Nok en inspirasjon for å stå på med studiene. 

Ta vare på dere selv og husk å kle godt på dere i høstværet.. Det er oppfordringen fra kinesere nå som høsten er kommet. 

- vi blogges. 

Bloggesangen

Jeg tar med friheten til å legge ut denne festlige sangen om blogging laget av min kjære søster Mathilde. Tror teksten er et resultat av litt for lite å gjøre i høstferien, eller hva Matti? 

mel: Pepperkakebakesang. tekst: matti, ene og alene

Når en ikke-blogger blogger,
Blogger ikke-blogger blogger,
tar den først et bloggdomene og litt kreativitet.
Dermed går man for å finne,
no som bringer fram litt sinne.
Slik at man har noe man kan skrive om på bloggen sin.

Men når en ikke-blogger blogger,
blogger ikke-blogger blogger,
kan det være veldig vanskelig å skrive bloggeting.
Så det neste man må gjøre,
er å sette seg å prøve,
blir det dårlig har man heldigvis en ikke-blogger grunn.

Hola大家..

Sittende på Starbuck og lettere språkforvirret skriver jeg tittelen på denne bloggen og håper på å klare og publisere noe før jeg må returnere til skolen kl 16.50. Har 4 timer, dette skal jeg klare. Det er mulig jeg har mistet alle mine faste blogglesere og hva kan jeg si, jeg er selv skuffet over min egen innsats på bloggefronten. Siden jeg kom til Beijing har hverdagen konstant vært travel og fylt til randen av plikter. Dessverre har jeg ikke ansett bloggingen som en av mine faste plikter og har nå innsett at jeg bare må sette meg ned og begynne å skrive. Jeg skylder jeg dere en oppdatering og oppdatering skal dere få. Mye har skjedd siden ankomst til Bejing og jeg skal spare dere for detaljer. Men jeg kan si at kinesisken min deffinitivt har blitt bedre, jeg har en større forståelse for kulturelle forskjeller og jeg føler jeg er et steg nærmere til å bli kineser. 

Jeg har innsett at 6 måneder er lite tid i et land som dette, men jeg lar meg ikke lengre sjokkere over at tiden går så fort som den gjør. Det har jeg ikke tid til! Nå handler det bare om å nyte hver dag og ikke utsette noe for lenge. Om jeg utsetter ting kommer det til å slå tilbake på meg når jeg bare har en uke igjen. Derfor er hverdagen min ekstra travel, og jeg ofrer lett den behagelige tiden til å slappe av på sofaen til fordel for å komme meg ut, oppdage nye plasser i Beijing og bli kjent med nye folk. Jeg er også ferdig med å handle årets julegaver og vinterjakken har jeg allerede gått til innkjøp av selv om det enda ikke er blitt kaldt i været. 

De første ukene var alt ved Beijing spennende, misforstå meg rett. Alt er fremdeles veldig spennende men hverdagen i Beijing er blitt mer en rutine. Jeg har slått meg til ro og vet at jeg enda har noen måneder her. I tillegg til skole er jeg blitt riktig så ivrig på tennis. Jeg spiller 3 ganger i uken og har gått så langt at jeg har leid meg en tennislærer. Har jo lenge planlagt å lære meg å spille og nå gjør jeg endelig noe med det. Føler jeg også får slått to fluer i en smekk da jeg både lærer meg tennis og får praktiskert kinesiesk med læreren. Lærer meg ikke forehand og backhand men 正手 og 反手. Å lære seg et språk er ikke enkelt, spesielt ikke når man er i et internasjonalt miljø der det er altfor enkelt å kommunisere på engelsk. Det handler om trekke seg litt bort fra det trygge miljøet, nærme seg kinesere og utnytte en hver situasjon for å få praktisert kinesisk. Med enkelte unntak føler jeg jeg gjør en god jobb.   

De første 3-4 ukene i Beijing merket vi at OL satte et voldsomt preg på byen. Dette ble enda tydligere når lekene var over og byen forandret seg totalt. Eller skal jeg kanskje si gikk tilbake til det normale Beijing. De frivillige som tidligere hadde vært å se på hvert gatehjørnet forsvant, OL vimplene ble tatt ned,  bussene og bilene tredobblet seg, traffikken ble mer kaotisk, og luften gråere. Nå ligner Beijing mer på hva jeg har blitt fortalt om byen. Men jeg har blitt vant med det konstante bybråket, den kaotiske traffiken, de enorme folkemengdene og elsker storbylivet. For å være ærlig finner jeg det hele litt eksotisk da det er langt unna noe jeg tidligere har opplevd. 

Hit kom jeg meg på mandag. Var så motivert til skriving og plutselig er jeg fri for batteri på mac'en. Og sjebnen ville også ha det til at ingen av stikkkontaktene jeg fant virket. Men nå er jeg tilbake på en pub der stikkontaktene faktisk virker.

De første eksamene nærmer seg noe som har betydd ekstra mye lesing de siste dagene.. som om det ikke var nok fra før! Ellers var på en nok så spesiell fjelltur med universitetets friluftgruppe. Vi var en gruppe med nordmenn som gledet oss til å komme oss på en ordenlig tur i marka med telt og sovepose. Vi var godt over hundre personer til sammen som  dro på tur. Friluftsgruppa stilte med telt, sovepose og liggeunderlag til alle og opplegget var knall bra inntil vi stoppet på en parkeringsplass nedenfor fjellet og fikk beskjed om at har vi skulle begynne å slå opp teltene så fort bilene forsvant. Å telte på en parkeringsplass støpt i betong var deffinitivt ikke det vi hadde sett for oss. En skikkelig campingtur i fjellet var vel for godt til å være sant. Parkeringsplass eller ei, vi gjorde det beste ut av det. Først var vi så heldige å få lære oss hvordan man skal slå opp et telt, sove i sovepose, rulle et liggeunderlag og ta på seg en stor sekk. Ettermiddagen fortsatte med presentasjon, allsang, tante knute og et par matteleker. Tapte man i matteleken måtte man som straff reise seg og underholde. Var selfølgelig den første til å tape men har da gått i kor og dro til med en tradisjonell visesang som ble møtt med stormende jubel. Kl10 ble vi sendt i seng etter en felles jenka for at vi alle skulle komme oss i varmen. Søndagsmorgen var det opp kl6, pakke ned tingene og opp i fjellet. Jeg hadde meldt meg på klatring og etter en liten halvtime var vi fremme. Klatring var et populært alternativ og jeg måtte vente i 3 timer før det var min tur. Disse timene ble brukt i solsteken og til å diskutere Beijings forrurensning. Dette da vi tydelig så den tykke grå tåken som dekket hele byen. Skremmende å tenke på at det er luft vi daglig puster inn og plutselig forståelig hvorfor mange sliter med atsma. Hadde ikke trodd at forrurensningen var av en så stor grad. Men når man på en helt klar dag ikke klarer å se Beijing på 6 mils avstand er det ille.  

Kjøpte sykkel nr.3 idag. Den første ble stjelt etter 3 dager. Den andre av merket Super var super den første måneden deretter falt pedalene av, styret løsnet og da bakhjulet punkterte var det nok. Byttet inn Supern med en ny super og håper på at denne holder ut oppholdet. Kjoskdamen kommenterte iallfall at det var en god sykkel..  

Har vært en sann glede å blogge litt igjen og føler at motivasjonen for blogging er tilbake. Skal nå gå over til quiz på den lokale studentkroa og gjengen sitter utålmodig å venter på at jeg skal legge sammen dataen og diskutere litt quiz-strategi. 

Håper alle har det bra og nyter livets glade dager!

Hola! Marie

beklager..

Dette er et kort innlegg bare for å si at alt er strålende bra. Jeg er godt etablert i Beijing og kommet med inn i hverdagsrutinene. Idag var jeg å hentet Marit på flyplassen og det var et fantastisk gjensyn. Ikke bare fikk jeg henne i hus, men 5-minutters grøt, stratos, lakris og rugknekkebrød. Livet er godt å leve når man er i Kina og kan spise lørdagsgrøt. 

Jeg beklager at jeg ikke har oppdatert på lenge. Til og med pappa har sendt en bekymret melding på facebook og etterlyst livstegn. Har vært noen hektiske uker og vi har for arbeidsroen skyld bestemt oss for ikke å få internett i leiligheten. Hver gang vi vil på internett må vi gå på starbucks'en på hjørnet og sette oss og de få gangene vi har vært der til nå har jeg dessverre prioritert andre ting enn blogging. 

Lover ingen blogging, men kan fortelle dere at samvittigheten knager

-blogges