To be back/It's like I never left

Byen er den samme, ansiktene de samme, omgivelsene de samme, systemet det samme, til og med lukten er den samme. Føles helt naturlig å være tilbake og gå rundt i gaten som om de siste månedene borte fra Beijing ikke har hendt. Det eneste som er annerledes fra 21.desember i fjor når jeg og pappa dro fra Beijing er at temperaturen er en helt annen. Det er vår i Beijing. "Shorts-og-T-skjorte"-vær. Ser vanvittig fram til de kommende dagene selv om jeg ser for meg at det kommer til å bli et vanvittig rush. Jeg er nesten ferdig med siste boka jeg hadde med meg. Bortsett fra bloggen er det ikke andre valg av underholdning enn å starte med studier.
Men -gud- så godt det å være tilbake.

Sakura

Dorthe Skappel vil kle seg i kirsebær blomster under gullruten og jeg legger ut noen av de godt over hundre bildene jeg tok av kirsebærblomster i Japan. Sakura zensen - radene av blomstrende kirsebærtrær fantes overalt og de fineste så jeg i Kyoto. I guideboken var en hver plass finest å se under sakura, og det var ikke få plasser man burde besøke nettopp på grunn av de vakre blomstrende trærne.

Geisha/Kimono/Bambus/Selvmord -en hel drøss forundringer

Fordi Kyoto er en av verdens rikeste byer på kultur er det en av byene alle bør se på lik linje med Roma, Paris og London og det var det som sto på dagsplanen min mandag og tirsdag. Byen huser alt av Japans tradisjonelle kultur og er scenen hvor det meste av Japans historie har utspilt seg.
Jeg spaserte gatelangs og noe 'elvelangs' mot området man kunne spotte geisha og plutselig var de der. Nydelige og som tatt ut av en guidebok sto de under blomstrende kirsebærtrær. Og jeg var ikke eneste som hadde tatt turen for det "perfekte" bildet av en geisha. Ikke viste jeg at en geisha er en kvinne lærd innen kunst og drama for å underholder gjester.



Mandag ble det mest gåing på meg, med følgende mål for dagen. Se en Geisha i Gion. Spise meg mett på smaksprøver på Nishiki matmarked. Vandre langs path-of-philosophy. Og avslutte dagen med å se en opplyst utgave av Kodai-ji templet. Alt avkrysset før dagen var over.

Kimono : Tradisjonelt klesplagg fra Edo perioden (1600-1868) og nå den tradisjonelle japanske nasjonale drakten. Opprinnelig ble ordet kimono benyttet om alle klær for menn, kvinner og barn, men har etterhvert blitt reservert for en viss type nesten fotsid drakt. Litt som bunaden i Norge altså, men brukt oftere enn kun på nasjonaldagen. Jentene på bildet over hadde pyntet seg for å dra å ta bilde foran et blomstrende kirsebærtre langs "filosofiveien" i Kyoto.

Før jeg satte meg på toget til Tokyo på tirsdag dro jeg til Arashiyama. På hostellet var det en lang liset over hvor langt blomstringen av kirsebærtær var kommet på ulike steder i Kyoto og i Arashiyama var det full blomstring. Jeg vandret gjennom en en bambus skog (vistnok der de filmet noen av scenene i Croching Tiger, Hidden Dragon) og gikk deretter til et tempel fylt med kirsebærtrær. Gikk rundt under kirsebærtrærne og kjente på stemningen ladet av japanernes begeistring for blomstringen.


Senere på dagen og vel fremme i Tokyo var det to ting å gjøre siste kveld. Måtte nesten kjøpe en eller anne ting fra japan og endte opp med en hatt. For så å gå å spise siste måltid med sushi.

I løpet av uken i Japan gikk jeg rundt å forundret meg over mang en ting. Type hvordan gatene kan være så rene når man sjeldent spotter søppelkasser. Jeg forundret meg over plastikkmodellene av matrettene plassert i vinduene til de fleste resturanter. Over de ultramoderne toalettene, med varme i setet, og knapper man kan trykke på for å spille av et lydspor av nedskylling. Jeg forundret meg over hvordan japanere lett kan oppleves overlegne når de egentlig bare er høfflige ved å holde seg for seg selv. Over sovekulturen, hvordan man alltid ser sovende mennesker på metroen. Også over den høye selvmordstatestikken i Japan, spesielt blant unge på grunn av mye press til å prestere. I 2007 begikk over 32000 mennesker selvmord i Japan, en dødsmåte som er regnet som ærerik, og en akseptabel utvei fra vanskeligheter. Dette resulterer i at Japan ligger som land nr to i verden på antall selvmord bland befolkningen.
I boken norwegian wood (en fantastisk bok om en japaners studietid - les den!) tar 3 personer selvmord og da jeg spurte en japansk kompis av PG sa han at 3 av hans venner hadde tatt selvmord og dette i 12-års alderen. Tankevekkende!!
Så forundret jeg meg over hva en geisha skal være godt for og over bruken av kimono? Noen ting fant jeg lettere svar på en andre ting. Resten får stå som evige forundringer, for sånn er det bare og er en del av Japan. Noen spennede 8 dager var det iallefall og kanskje en dag får jeg dra tilbake for å finne ut av ting eller bare komme tilbake for å fortsett å forundre meg.
-En dag skal jeg i allefall tilbake!

her er jeg

Når man skal være her, blir man dratt avsted.

Til steder man ikke hadde ventet å oppleve. Steder man ikke hadde ventet å få et innblikk i. Her skal jeg være, men jeg er ikke her.

Forstår ikke at jeg ikke kan være her litt, om så bare for å oppleve det som skjer rundt meg. Jeg er redd for ikke å få med meg det som er å få med seg. Samtidlig får jeg med alt som skjer rundt meg. Kan man da kreve mer?

Jeg flyter med meg selv og får med meg alt. Forstår bare ikke hvorfor jeg ikke innser at jeg er her. Her. Nå. Det er her og nå det skjer. Hvor er så jeg?

- HER

hard overgang

Korea tar meg med storm fra første stund og planen om å bruke første ettermiddag til å ta Japan til ettertanke, se på bilder og skrive om de siste dagene gikk rett vest. På flyplassen var jeg noe nervøs for å komme meg til guesthouse'et da jeg hadde hørt at selv taxier kunne slite med å finne frem. Tydelig en kobinasjon av at det ikke finnes gateadresser, bare nabolag der alle husene har nummer som ligger i umsk rekkefølge og at gjesthuset er bittelite og ikke veldig kjent med mindre du ikke kommer inn i samme gate. Koreanere viste seg fra sitt beste fra første stund, både han som fulgte meg til bussen og hun jeg møtte på bussen som tok meg til et kontor for å finne adressen på et kart og da hun så det var for komplisert å gå dit, fulgte meg helt til døren av huset.

Vel som sagt, planen om en rolig ettermiddag ble forandret da det kom 4 små hyggelige australiere som også bor på huset og insisterte på at jeg skulle bli med på kveldsmarked. Endte opp med en hatt, et skjørt og en t-skjorte med bilde av pippi. :)

Nå er det torsdags morgen, det er fint vær og jeg hører Seoul roper, så da er det bare å utsette bloggingen om de siste dagene og oppsummeringen av Japan. Litt synd egentlig fordi jeg fremdeles ikke har fått Japan ut av hodet og tok meg flere ganger i å takke koreanere på japansk i går.
Mr. Lee, eieren av huset har nettopp laget frokost til meg og har planlagt dagen min til punkt og prikke; hva jeg skal se, hvordan komme meg rundt, og hvor lang tid jeg skal bruke på hver plass. Nå sitter han med et smil om munnen og rister på hodet fordi jeg bruker tiden i Korea på å sitte forran dataen. Tør ikke gjøre annet en å avlutte :)

Dagsturer, statuer med luer, dådyr, fjell og noen apevenner

Det er så mye jeg har lyst å dele med dere, og tenke seg til at å sette ord på opplevelsene jeg har hatt de 4 siste dagene er så vanskelig som det føles akkurat nå. Tingen er at jeg har opplevd så altfor mye og klarer ikke skille dagene og inntrykkene fra hverandre. Så noe usystematisk skal jeg nå gjøre et forsøk på å oppsummere dagene fra fredag. De siste dagene har gått i dagsturer. Jeg var så heldig å få bo hos PG, en herlig gutt fra Kristiansand som bor i Osaka, Japan for et år. Han tok meg i mot på torsdags kveld med nyredd seng, kaldt øl og masser av tips for hva jeg burde gjøre de kommende dagene. Selv hadde jeg en plan om dagstur til Hiroshima på fredag, men man kunne vist ikke dra til Hiroshima uten å dra til Miyajima, en liten øy 5 minutter med båt fra Hiroshima. Jeg er så vanvittig glad for at jeg tok turen dit og med det været, tamme dådyr og søte aper var det ikke annet å gjøre enn å gå rundt å smile.





På øya tok jeg taubane opp på fjellet og gikk ned. En tur som vistnok skulle ta en time, tok to på grunn av min forkjærlighet for aper. Klarte ikke stoppe å ta bilder av dem. Fikk senere vite at disse vistnok er farlige og at man skal være noe forsiktig rundt dem. Men uviten om dette, var vanskelig å løsrive seg fra dem.

Meg på toppen av Miyajima med Hiroshima i bakgrunnen

Rett over denne bygningen kl. 08.15 spregtes atombomben sluppet av amerikanere med håp om endelig avsluttning av 2. verdenskrig. Bygningen står nå som del av en et parkanlegg som er til minne om det som skjedde 6 august 1945.


Lørdag fikk en treg start man når den først var i gang ventet nok en dagstur og denne gangen til Nara. Kjent for sine mange templer, store parkanlegg og historie, var det trivelig å bruke en tidlig ettermiddag på å tusle rundt, smake på lokalsnack og hilse på dådyrene.



Søndag dro jeg på dagstur til Koya-san, en fjellby som fungerer som senter for Shingon buddhismen, hentet fra Kina og introdusert for Japan i 805. I tillegg til tempeler var det en kjempe stor gravgård der. Jeg virret rundt i en god time og lot meg fasinere av de "påkledde" statuene.







Osaka hadde vist ikke mye mer å by på enn et spennende natteliv. På søndags kveld tok PG meg ut og jeg fikk hilse på noen av kompisene hans. På bildet nedenfor står vi forran det som vistnok en av de to tingene som kjennertegner Oskaka. Jeg tenker at når de lar en lysende reklameplakat være en av to ting å se i byen, var det like greit å bruke dagene i Osaka på å reise på dagstur i området rundt.


-victory à la PG.. Tusen takk for fine dager, god seng, trivelig selskap og turene bak på sykkelen.

Så hva har skjedd; jeg har kjøpt en ring, blitt litt solbrent, smakt rå blekksprut i wasabi, lest halvparten av norwegian wood, blitt frastjålet bykart av dådyr, sett verdens største bygning i tre, snakket kinesisk, og vært skikkelig lykkelig et par ganger.

Jeg har inntatt en god reiserytmen nå og flyter bare sammen med mitt eget lass i et forsøk på å få med meg alt det andre som skjer rundt meg.
-dette er så spennende!

sushi til frokost

Torsdags morgen ringte vekkeklokken 5 og et kvarter etter var jeg og Celine, en jente fra Nederland på vei for å nå den siste auksjonen kl 6 på Tsukiji fiskemarked - Tokyos morgen atraksjon. Faktisk er dette verdens støste marked med salg av helfisk og sjømat, og selv om jeg var noe trøtt, våknet jeg raskt av det yrende livet. Underholdende at folk kan gå mann av huse for å få kjøpt et par stk frossen tuna. Enda morsomere var det å være del av det pressekorspet av turister som observerte det hele fra en oppmerket sidelinje. Etter å tatt bilder til batteriet på kamera var flatt inntok jeg den ferskeste sushi frokosten noensinne.