tar vare på den jeg er

- Et siste blikk på sommeren

2009-08-20T08:20:00.000-07:00

Lille krølle skal til Bergen

2009-08-09T05:10:00.000-07:00

Nå har jeg vært fanget lenge nok i en sandstorm og det er på tide med en update..
Jeg flytter til bergen, idag faktisk og skal ta toget om bare 2 timer. 22.35 ankommer jeg Bergen, og forhåpentligvis går det problemfritt å få meg selv og 7 kollie fra toget og inn i en taxi til Hellebakken 5, min adresse den kommende måneden. Så er det festligheter hele neste uke, startsskuddet går 10.45 med immartikulering (ja, smak litt på det ordet..) på Norges Handels Høyskole. Et nytt kapittel av livet er i ferd med å begynne og jeg tar fremdeles vare på den jeg er..

Fanget i en sandstorm

2009-04-22T20:41:00.000-07:00

Dagens program er forelobig utsatt p.g.a sandstorm. Dessverre hadde vi en bitteliten sprekk i vindueti natt og vaaknet opp med et tynt stovlag over hele rommet. Tenker at sann er det vel naar du er omringet av orken paa alle kanter. Ja, for naa er jeg nemlig i Dunhuang, Gansu. Dette er naboprovinsen til Xinjiang og hoye fjell er byttet ut meg steppeland og orken. Vi ankom Dunhuang i gaar og brukte hele dagen til aa leke oss i orken, sandsklier, parangliding, ATV og kameler var noen aktivitetene.
Er vanvittig hektisk og reise slik, men det er praktisk aa ha alt lagt opp, ikke en gang har jeg matte tenke paa hvordan ting skal ordnes. Men fra og med i kveld drar gruppen videre og vi drar tilbake til Xinjiang.
Oppdatering folger...

Hardcore China/A China far from the China I knew

2009-04-19T22:32:00.000-07:00

Jeg befinner meg i Xinjiang, Kina. Og jeg er forundret, imponert og folger konstant med paa alt rundt meg. Bortsett fra at vi delvis kan kommuniserer paa kinesisk og at det er kinesiske tegn overalt er det vanskelig aa forstaa at vi fremdeles er i Kina. En stor del av provinsen er muslimsk og det finnes over 10 ulike etniske minoriteter her. Det er forst og fremst menneskene som ikke lar meg innse at jeg fremdeles er i Kina. De minner meg om mennesker fra midt-osten og innimellom dukker det opp mennesker med krystall klare gronne oyne. Mengden alkohol som konsumes er begrenst, moskeene finnes i hvert kvartal, de fleste skilt er i tillegg til kinesiske tegn skrevet med en skrift som minner om arabisk. Kvinner bruker slor, noen ganger heldekkende og halvparten av mennene bruker hatt og har ser beintoffe ut.
Xinjiang er den storste provinsen i Kina, dekker 1/6 av Kina, ligger helt nord-vest og grenser Mongolia i ost, Russland i nord og Kashmir, Kasakstan, Afghanistan og Tadsjikistan i vest. De storste byene er Urumqi og Kashi， begge byer vi har vaert innom。Men hvem er vi？

Ble invitert med paa tur av Reuben, en amerikansk venn fra forrige semester og reiser naa sammen med folka fra hans program i Nanjing. Bortsett fra det rent praktiske er jeg ikke veldig stor fan av aa reise i gruppe. Fortrekker helt klart aa vaere paa egen haand. Man moter mennesker paa en helt annen maate naar men resier alene og naa ankommer jeg plasser med en buss fylt med 17 andre amerikanere, ikke helt ideelt nei.
Men det er praktisk og alt er lagt opp, guider, busser, museumsbesok, billetter, mat og hotell. Jeg trenger bare folge mengden og forholde meg til tidspunkt. Paa faa dager har jeg sett mye mer enn hva jeg hadde klart aa se paa egenhaand for samme pris og paa samme tid. Har sett den himeske innsjo, flere matmarkeder i Urumqi, drukket baijiu med lokale helter, vaert paa en forelesning om etniske minoriteter, tatt fly til Kashgar, ridd hest paa grensen til Tadsjikistan, besokt Kinas storste moskee, sett tradisjonel Uighur dans, spist lunsj hos en teppehandler i gamlebyen i Kashgar, handlet kniver paa Uighur marked og delt ut poogs til jublende barn. Er naa tilbake i Urumqi og i kveld setter hele gruppen seg paa natttog til naboprovinsen Gansu, hvor vi skal leke oss i orken. Da motivene er mange er kapasiteten paa minnekortet sprengt og jeg har innvistert i nytt minnekort. Faar dessverre ikke lastet opp bilder paa disse internett-kafee-marskinene, men lover aa legge ut en dross bilder saa fort jeg faar lagt de inn paa marskinen min.

Can a rolercoaster reunited south and North Korea/DMZ-The area of peace

2009-04-14T18:07:00.000-07:00

DMZ, (demilitarized zone) de skal ha det til at denne 4 km brede linjen representerer fred og håp om en framtidig gjennforening mellom nord og sør. To land som de siste 50 årene har bygget opp sine egne systemer, sin egen kultur og sitt eget samarbeid med omverden. I Nord-Korea finnes kanskje koreanere som for for mange år siden opplevde å få familien sin splittet. Men bortsett fra gjennforening av familier hvor mye positivt kan det komme ut av en gjenforening mellom de to landene？ Jeg vet dessverre for lite om dagens situasjonen og det historiske oppløpet til at jeg kan tenke meg et mulig svar. Tross en propeganda innspiret film, var det interresant å dra opp til grensen, lære mer og prøve å få en forståelse av hva en DMZ grensen er. Denne grensen er sådann den eneste gjenværende i verden.

Med spesialbusser og strenge regler for bruk av kamera kjørte vi sikk sakk mellom hindre over en bro og inn til grenseomraadet. Vi besøkte en tunnel bygget av Nord-Korea for å lettere komme seg inn i Korea, det var ment at 30 000 soldater skulle bruke 1 time gjennom tunnelen for å komme seg inn i Sor-Korea. Ble også kjørt opp til et tårn og speidet nordover inn i landet gjennom en kikkert. Fikk sett noen bonder og det nord-koreanske flagget veive i toppen av verdens hoyeste flaggstang (160m). Det mest underholdende på turen var tivoliet som var satt opp ved inngangen til grenseområdet. Et mulig steg i fredsprosessen kanskje?

It's all about the people/People make your journey

2009-04-09T19:19:00.000-07:00

Jeg skylder meg selv og Korea en oppsummering av dagene mine der. Selvfølgelig gjorde jeg den obligatoriske sightseeingen, men Korea handlet først og fremst om de flotte menneskene jeg møtte. Mr.Lee, den noe ivrige, virrete og ekstremt behjelpelige eieren av gjestehuset jeg bodde på, som hver morgen lagde frokost til meg. Så var det de 4 jentene fra Australia som første kveld kjøpte mat til meg og dro meg med på kveldsmarked. Gjengen på 3 kokker fra Australia, som jeg de første dagene delte rom med og som kjøpte 24 donuts fra Krispy Cream til meg. Chris, Jonah og Dave fra Canada som jeg møtte på DMZ turen. Chris er professor i Korea, mens Jonah og Dave jobber i Japan og var på ferie. Så var det Sammy fra Hong Kong. Fotografen Tim (60) fra England. Matt fra Australia, som delte noen interesante historier fra tiden når han fikk en mindre utgave av Amnesia (hukommelsestap). Sist og ikke minst Chris fra England som inviterte meg til å henge med seg og gjengen lørdagskvelden.

Også glemmer jeg nok ikke noen av koreanerne jeg møtte med det første. Beth som tok meg med fra bussen til gjestehusets inngangdør. Skoleguttene som fulgte etter meg i 5 minutter før de klarte å mote seg opp til å stille følgende spørsmål: what's your name, how old are you, do you like Korea? Gutta som krangla om hvem som skulle være kompisen min og hvem som skulle være kjæresten min. Og siste kveld, barna på metroen som ikke nølte et sekund med å praktiskere engelskkunnskapene sine med meg. Folk spør meg om jeg ikke blir ensom av å reise alene, men man er da aldri alene!! Verden er jo full av mennesker og det er ikke tvil om at de påvirker de inntrykkene du skaper deg av en ny plass. Den gjengen av mennesker jeg var så heldig å støte på gjorde iallefall Korea til et herlig land å tilbringe litt tid i.

To be back/It's like I never left

2009-04-06T02:16:00.000-07:00

Byen er den samme, ansiktene de samme, omgivelsene de samme, systemet det samme, til og med lukten er den samme. Føles helt naturlig å være tilbake og gå rundt i gaten som om de siste månedene borte fra Beijing ikke har hendt. Det eneste som er annerledes fra 21.desember i fjor når jeg og pappa dro fra Beijing er at temperaturen er en helt annen. Det er vår i Beijing. "Shorts-og-T-skjorte"-vær. Ser vanvittig fram til de kommende dagene selv om jeg ser for meg at det kommer til å bli et vanvittig rush. Jeg er nesten ferdig med siste boka jeg hadde med meg. Bortsett fra bloggen er det ikke andre valg av underholdning enn å starte med studier.
Men -gud- så godt det å være tilbake.

Sakura

2009-04-03T05:23:00.000-07:00

Dorthe Skappel vil kle seg i kirsebær blomster under gullruten og jeg legger ut noen av de godt over hundre bildene jeg tok av kirsebærblomster i Japan. Sakura zensen - radene av blomstrende kirsebærtrær fantes overalt og de fineste så jeg i Kyoto. I guideboken var en hver plass finest å se under sakura, og det var ikke få plasser man burde besøke nettopp på grunn av de vakre blomstrende trærne.

Geisha/Kimono/Bambus/Selvmord -en hel drøss forundringer

2009-04-02T06:06:00.000-07:00

Fordi Kyoto er en av verdens rikeste byer på kultur er det en av byene alle bør se på lik linje med Roma, Paris og London og det var det som sto på dagsplanen min mandag og tirsdag. Byen huser alt av Japans tradisjonelle kultur og er scenen hvor det meste av Japans historie har utspilt seg.
Jeg spaserte gatelangs og noe 'elvelangs' mot området man kunne spotte geisha og plutselig var de der. Nydelige og som tatt ut av en guidebok sto de under blomstrende kirsebærtrær. Og jeg var ikke eneste som hadde tatt turen for det "perfekte" bildet av en geisha. Ikke viste jeg at en geisha er en kvinne lærd innen kunst og drama for å underholder gjester.

Mandag ble det mest gåing på meg, med følgende mål for dagen. Se en Geisha i Gion. Spise meg mett på smaksprøver på Nishiki matmarked. Vandre langs path-of-philosophy. Og avslutte dagen med å se en opplyst utgave av Kodai-ji templet. Alt avkrysset før dagen var over.

Kimono : Tradisjonelt klesplagg fra Edo perioden (1600-1868) og nå den tradisjonelle japanske nasjonale drakten. Opprinnelig ble ordet kimono benyttet om alle klær for menn, kvinner og barn, men har etterhvert blitt reservert for en viss type nesten fotsid drakt. Litt som bunaden i Norge altså, men brukt oftere enn kun på nasjonaldagen. Jentene på bildet over hadde pyntet seg for å dra å ta bilde foran et blomstrende kirsebærtre langs "filosofiveien" i Kyoto.

Før jeg satte meg på toget til Tokyo på tirsdag dro jeg til Arashiyama. På hostellet var det en lang liset over hvor langt blomstringen av kirsebærtær var kommet på ulike steder i Kyoto og i Arashiyama var det full blomstring. Jeg vandret gjennom en en bambus skog (vistnok der de filmet noen av scenene i Croching Tiger, Hidden Dragon) og gikk deretter til et tempel fylt med kirsebærtrær. Gikk rundt under kirsebærtrærne og kjente på stemningen ladet av japanernes begeistring for blomstringen.

Senere på dagen og vel fremme i Tokyo var det to ting å gjøre siste kveld. Måtte nesten kjøpe en eller anne ting fra japan og endte opp med en hatt. For så å gå å spise siste måltid med sushi.

I løpet av uken i Japan gikk jeg rundt å forundret meg over mang en ting. Type hvordan gatene kan være så rene når man sjeldent spotter søppelkasser. Jeg forundret meg over plastikkmodellene av matrettene plassert i vinduene til de fleste resturanter. Over de ultramoderne toalettene, med varme i setet, og knapper man kan trykke på for å spille av et lydspor av nedskylling. Jeg forundret meg over hvordan japanere lett kan oppleves overlegne når de egentlig bare er høfflige ved å holde seg for seg selv. Over sovekulturen, hvordan man alltid ser sovende mennesker på metroen. Også over den høye selvmordstatestikken i Japan, spesielt blant unge på grunn av mye press til å prestere. I 2007 begikk over 32000 mennesker selvmord i Japan, en dødsmåte som er regnet som ærerik, og en akseptabel utvei fra vanskeligheter. Dette resulterer i at Japan ligger som land nr to i verden på antall selvmord bland befolkningen.
I boken norwegian wood (en fantastisk bok om en japaners studietid - les den!) tar 3 personer selvmord og da jeg spurte en japansk kompis av PG sa han at 3 av hans venner hadde tatt selvmord og dette i 12-års alderen. Tankevekkende!!
Så forundret jeg meg over hva en geisha skal være godt for og over bruken av kimono? Noen ting fant jeg lettere svar på en andre ting. Resten får stå som evige forundringer, for sånn er det bare og er en del av Japan. Noen spennede 8 dager var det iallefall og kanskje en dag får jeg dra tilbake for å finne ut av ting eller bare komme tilbake for å fortsett å forundre meg.
-En dag skal jeg i allefall tilbake!

her er jeg

2009-04-02T05:52:00.000-07:00

Når man skal være her, blir man dratt avsted.

Til steder man ikke hadde ventet å oppleve. Steder man ikke hadde ventet å få et innblikk i. Her skal jeg være, men jeg er ikke her.

Forstår ikke at jeg ikke kan være her litt, om så bare for å oppleve det som skjer rundt meg. Jeg er redd for ikke å få med meg det som er å få med seg. Samtidlig får jeg med alt som skjer rundt meg. Kan man da kreve mer?

Jeg flyter med meg selv og får med meg alt. Forstår bare ikke hvorfor jeg ikke innser at jeg er her. Her. Nå. Det er her og nå det skjer. Hvor er så jeg?

- HER

hard overgang

2009-04-01T18:15:00.000-07:00

Korea tar meg med storm fra første stund og planen om å bruke første ettermiddag til å ta Japan til ettertanke, se på bilder og skrive om de siste dagene gikk rett vest. På flyplassen var jeg noe nervøs for å komme meg til guesthouse'et da jeg hadde hørt at selv taxier kunne slite med å finne frem. Tydelig en kobinasjon av at det ikke finnes gateadresser, bare nabolag der alle husene har nummer som ligger i umsk rekkefølge og at gjesthuset er bittelite og ikke veldig kjent med mindre du ikke kommer inn i samme gate. Koreanere viste seg fra sitt beste fra første stund, både han som fulgte meg til bussen og hun jeg møtte på bussen som tok meg til et kontor for å finne adressen på et kart og da hun så det var for komplisert å gå dit, fulgte meg helt til døren av huset.

Vel som sagt, planen om en rolig ettermiddag ble forandret da det kom 4 små hyggelige australiere som også bor på huset og insisterte på at jeg skulle bli med på kveldsmarked. Endte opp med en hatt, et skjørt og en t-skjorte med bilde av pippi. :)

Nå er det torsdags morgen, det er fint vær og jeg hører Seoul roper, så da er det bare å utsette bloggingen om de siste dagene og oppsummeringen av Japan. Litt synd egentlig fordi jeg fremdeles ikke har fått Japan ut av hodet og tok meg flere ganger i å takke koreanere på japansk i går.
Mr. Lee, eieren av huset har nettopp laget frokost til meg og har planlagt dagen min til punkt og prikke; hva jeg skal se, hvordan komme meg rundt, og hvor lang tid jeg skal bruke på hver plass. Nå sitter han med et smil om munnen og rister på hodet fordi jeg bruker tiden i Korea på å sitte forran dataen. Tør ikke gjøre annet en å avlutte :)

Dagsturer, statuer med luer, dådyr, fjell og noen apevenner

2009-03-30T06:11:00.000-07:00

Det er så mye jeg har lyst å dele med dere, og tenke seg til at å sette ord på opplevelsene jeg har hatt de 4 siste dagene er så vanskelig som det føles akkurat nå. Tingen er at jeg har opplevd så altfor mye og klarer ikke skille dagene og inntrykkene fra hverandre. Så noe usystematisk skal jeg nå gjøre et forsøk på å oppsummere dagene fra fredag. De siste dagene har gått i dagsturer. Jeg var så heldig å få bo hos PG, en herlig gutt fra Kristiansand som bor i Osaka, Japan for et år. Han tok meg i mot på torsdags kveld med nyredd seng, kaldt øl og masser av tips for hva jeg burde gjøre de kommende dagene. Selv hadde jeg en plan om dagstur til Hiroshima på fredag, men man kunne vist ikke dra til Hiroshima uten å dra til Miyajima, en liten øy 5 minutter med båt fra Hiroshima. Jeg er så vanvittig glad for at jeg tok turen dit og med det været, tamme dådyr og søte aper var det ikke annet å gjøre enn å gå rundt å smile.

På øya tok jeg taubane opp på fjellet og gikk ned. En tur som vistnok skulle ta en time, tok to på grunn av min forkjærlighet for aper. Klarte ikke stoppe å ta bilder av dem. Fikk senere vite at disse vistnok er farlige og at man skal være noe forsiktig rundt dem. Men uviten om dette, var vanskelig å løsrive seg fra dem.

Meg på toppen av Miyajima med Hiroshima i bakgrunnen

Rett over denne bygningen kl. 08.15 spregtes atombomben sluppet av amerikanere med håp om endelig avsluttning av 2. verdenskrig. Bygningen står nå som del av en et parkanlegg som er til minne om det som skjedde 6 august 1945.

Lørdag fikk en treg start man når den først var i gang ventet nok en dagstur og denne gangen til Nara. Kjent for sine mange templer, store parkanlegg og historie, var det trivelig å bruke en tidlig ettermiddag på å tusle rundt, smake på lokalsnack og hilse på dådyrene.

Søndag dro jeg på dagstur til Koya-san, en fjellby som fungerer som senter for Shingon buddhismen, hentet fra Kina og introdusert for Japan i 805. I tillegg til tempeler var det en kjempe stor gravgård der. Jeg virret rundt i en god time og lot meg fasinere av de "påkledde" statuene.

Osaka hadde vist ikke mye mer å by på enn et spennende natteliv. På søndags kveld tok PG meg ut og jeg fikk hilse på noen av kompisene hans. På bildet nedenfor står vi forran det som vistnok en av de to tingene som kjennertegner Oskaka. Jeg tenker at når de lar en lysende reklameplakat være en av to ting å se i byen, var det like greit å bruke dagene i Osaka på å reise på dagstur i området rundt.

-victory à la PG.. Tusen takk for fine dager, god seng, trivelig selskap og turene bak på sykkelen.

Så hva har skjedd; jeg har kjøpt en ring, blitt litt solbrent, smakt rå blekksprut i wasabi, lest halvparten av norwegian wood, blitt frastjålet bykart av dådyr, sett verdens største bygning i tre, snakket kinesisk, og vært skikkelig lykkelig et par ganger.

Jeg har inntatt en god reiserytmen nå og flyter bare sammen med mitt eget lass i et forsøk på å få med meg alt det andre som skjer rundt meg.
-dette er så spennende!

sushi til frokost

2009-03-28T06:02:00.000-07:00

Torsdags morgen ringte vekkeklokken 5 og et kvarter etter var jeg og Celine, en jente fra Nederland på vei for å nå den siste auksjonen kl 6 på Tsukiji fiskemarked - Tokyos morgen atraksjon. Faktisk er dette verdens støste marked med salg av helfisk og sjømat, og selv om jeg var noe trøtt, våknet jeg raskt av det yrende livet. Underholdende at folk kan gå mann av huse for å få kjøpt et par stk frossen tuna. Enda morsomere var det å være del av det pressekorspet av turister som observerte det hele fra en oppmerket sidelinje. Etter å tatt bilder til batteriet på kamera var flatt inntok jeg den ferskeste sushi frokosten noensinne.

haihai, domo arigato

2009-03-26T01:17:00.000-07:00

Etter å lagt bak meg utallige kilometer både med subway og til fots er jeg klar for å ta tog ned til Osaka om en liten time. Tokyo har vært helt FANTASTISK og tross regn den ene dagen har det vært en glede å farte rundt alene.. Jeg har hatt base på K's hostel nord-øst for sentrum, men takket være et forrvirrende, men altdekkende metronett har jeg kommet meg rundt å sett det jeg ville bruke dagene mine på her.
Første dag dro jeg til Shinjuku, et av mange travle sentrum med mål om å få med med et blomstrende kirsebær tre i en park i nærheten. Det er nemlig blomstringstid for kirsebær trær i Japan og selv om det aldri var i mine beredninger er dette i følge alle den beste tiden å være her. Dette ble også kvelden for møte av hyggelige japanere og kvelden for å inntak av første sushi måltid i Japan. Japanere er ekstremt hyggelig og hjelpsomme. Den hyggelige typen traff jeg inne på på en 4x3 m pub, fint plassert i et noe trangt kvartal med 250 barer. Og her traff jeg akae, iko, Yoshi, "Jimi Henrix" og Kim. Den hjelpsomme typen traff jeg da jeg ikke klarte å finne rett t-bane linje. Jeg spurte tydeligvis rett person, for han gikk sammen med meg i 10 minutter helt til vi fant rett stasjon og sa "sorry, sorry hver gang han var usikker og måtte spørre noen andre om veien.
Dag to gikk til Ginza- Tokyos svar på på NYCs fifth avenue, imperial palace og Tokyo tower - Tokyos svar på eiffel tårnet og som også kan skryte av å være 9 meter høyere enn Paris eiffel tårn.
Jeg er kommet til dag 3 og i tillegg til å ta turen innom verdens største fiskemarked har jeg brukt nok en dag på å spasere rundt i Tokyos gater.

-Tokyo sushi

-Tokyo fashion

-Tokyo venner
-Bonsai!!

-Tokyo tower
-Tokyo by night

I tillegg har jeg lært følgende;
-i Japan kjører man på ventre side
-Japan vant akkurat verdensmesterskap i baseball, de vant 5-3 over Korea i finalen
-det bor 12.56 millioner i Tokyo

Tokyo

2009-03-24T00:15:00.000-07:00

HURRA! Etter en 2,5 timers flytur til London, 6 timer i London, 2 timers forsinkelse, 11,5 timers flytur, 1,5 timers togtur og litt virring i Tokyos gater er jeg ankommet K's house, hostellet jeg skal tilbringe de 2 neste dagene.

Nå skal jeg ta med meg kameraet og dra på oppdagelsesferd i Tokyo..

Så langt er følgende gloser på plass
-domo arigato - tusen takk
-sakura - kirsebær tre

så blar jeg opp i lonely planet for følgende
- dewa mata - sees senerer :)

all by myself

2009-03-18T08:14:00.001-07:00

Akkurat kommet inn døra og sitter med JAPANGUIDEN i hånda. Jeg kjenner et stikk av fryd dypt inne i magen... Jeg skal ut å reise! Japan, Korea og Kina!!

Vet ikke hvorvidt jeg har innsett at jeg skal reise alene, men når jeg gikk ut av kontorene til japanspesialisten fikk følelsen av hvordan det er å være alene om å glede seg over noe .
Dette er jeg helt alene om, det finnes ingen andre å glede seg over turen sammen med. Det er bare meg, jeg drar alene, all by myself.
Nå må dere ikke trekke så mange paralleller med sangen "all by myself", fordi i denne sangen vil hun ikke være alene. Det gleder meg å tenke på at dette bare er min tur. Men det er rart å være ansvarlig for turen helt alene og ikke skulle ta avgjørelser sammen med noen; hvor skal jeg bo, hvor lenge skal jeg være på hver plass, hvor skal jeg spise.. nei, dette er bare MEGA spennende!!!
Så tenker jeg at samtidig som jeg legger ut på tur alene så er verden full av mennesker og jeg skal ut å møte noen av dem... Helt alene er man vel aldri!

Selv om André skjeldent gleder seg på andres vegner håper jeg det er noen der ute som deler min begeistring for turen og glede seg litt på mine vegner. (Egoistisk?) Jeg skal ikke overdimensjonere turen og heller ikke skryte på meg at dette er tidenes råeste tur, folk har da tidligere lagt ut på en 3 års jordomseiling, 1 års backpacking, i det hele tatt turer som er i større format enn hva jeg legger ut på nå, men dette er min tur.
Nå er det jeg som skal reise.

jeg gleder meg..

2009-03-02T03:57:00.000-08:00

Er så mye å glede seg til akkurat nå,

jeg gleder meg til Andrés deltagelse på "sannhetens øyeblikk" på tvNorge imorgen, tirsdag kl20.30
jeg gleder meg til neste episode av the City
jeg gleder meg til Marits bursdag, hennes gode vertsskap og alle kakene som hun baker til slike festas annledninger
jeg gleder meg til fredags tema-klassefest: "hatt-og bartefest" GØY!!
jeg gleder meg til å dra til Østerrike på lørdagen, familietur med verdens flotteste familie i en uke med snø, ski, fjellsider, familiehygge og et og annet afterski
jeg gleder meg til å komme hjem fra Østerrike og begynne å telle ned til Asia-turnéen
jeg gleder med til å fly

jeg gleder meg til å ta bilder med det nye objektivet mitt
jeg gleder meg til å oppleve Japan
jeg gleder meg til å oppleve Korea
jeg gleder meg til å komme tilbake til Beijing
jeg gleder meg til å være omringet av kinesere igjen
jeg gleder meg til Tibet

jeg gleder meg til mai månede
jeg gleder meg til å se lillesøster som russ
jeg gleder meg til parkliv
jeg gleder meg til sommeren
jeg gleder meg til å sykle på sykkelen min
jeg gleder meg til festivaler
jeg gleder meg til den fantastiske turen i Lofoten som jeg og Bennis planlegger

Det er så vanvittig mye å glede seg til, samtidig utnytter jeg hvert minutt på veien, vil ikke at en så fin tid skal forsvinne for fort.. og her ror marie seg inn på dypt filosofisk vann:

livet er for kort til at vi skal skynde oss gjennom det,
stopp opp og nyt det du har akkurat NÅ...

Asia turnée

2009-02-25T04:45:00.000-08:00

Begriper ikke at jeg enda ikke har fått fingeren ut og fortalt at jeg skal ut på tur igjen. 23 mars setter jeg i gang på det som jeg liker å kalle min Asia-turnée. Dreier seg ikke bokstavlig om en turnée men jeg syns det er en slik "swong" over ordene: Asia-turnée.

Slik ser reiseruten ut:

23.mars - 01.april Japan

01.april - 06.april Korea

06.april - 04.mai Kina

Jeg skal altså tilbake til Kina og tar likså godt et par av nabolandene i samme slengen. Tanken var å gjøre Japan og Kina, men når Kilroy-mannen sa at jeg måtte mellomlande i Seoul på vei til Kina var jeg ikke sen med å forhøre meg om muligheten til et lengre stopp.

Selve detaljene rundt turen er vage og lite vet jeg om hvor jeg skal, hva jeg skal se, hvem jeg skal treffer og hvordan jeg skal reise. Men ut på tur skal jeg og med spontanitet og nysgjerrighet i bagasjen tror jeg at jeg kommer langt på vei og får en fantastisk tur.

Legger med et kart slik at folk kan ruste opp, eventuelt få nye geografiske perspektiver på tingenes tilstand i Øst-Asia.

liv

2009-02-25T04:44:00.000-08:00

Da har jeg våknet til liv..

Oppsummering

2009-01-15T03:24:00.000-08:00

I løpet av 6 måneder skrev jeg 28 blogginnlegg. Disse kan etter gjennomlesning gi en grundigere forståelse av hva jeg har opplevd. Men skal jeg likevel oppsummere tiden min i Kina har jeg notert meg følgende, som også blir formidlet når noen spør hvordan jeg har hatt det..

-det finnes mange kineserer, noe jeg fikk erfare på godt og vondt.
-kinesisk er ikke så vanskelig som jeg trodde da jeg begynte å studerer det høsten 2007, likevel er ikke 1 år på blindern og 6 måneder i Kina nok for å lære seg kinesisk flytende.
-det var godt å ha norske medstudenter i omgivelsene.
-i Kina kaller de kinamat for mat, og maten der er vanvittig god! Men skal for en liten tid framover gjøre mitt beste for å unngå ris da jeg har blitt litt lei. Og nei, jeg smakte ikke på hund eller katt.
-kinesere er snille mennesker med en merkelig interesse for vestlige, noe jeg har konkludert med etter utallige "photoshoots" og lange nysgjerrige blikk fra skeve øyne.
-oppholdet var så vellykket at jeg drar tilbake i mars for å oppleve mer.. :)

Det har vært deilig å komme hjem til kjente og kjære Norge men noen små forandringer har jeg lagt merke til. Vignetten og introen i Hotel Cæsar er forandret. En del firmaer har skiftet logo (Rimi for å nevne en..). Og det mest oppsiktsvekkende, de har sluttet å selge bamsemums i egen pakning på butikken, nå man man kjøpe nidars favoritter, der den totale prosenten på bamsemums i pakken kanskje er 7%..om man er heldig.

Har hatt en nydelig lang og avslappet juleferie som kun er blitt brukt til det en juleferie skal brukes til. Kvalitetstid med famile, gjenforening med gamle venner man ikke har sett på lenge, turer, filmer, gode måltider og litt inntak av alkohol. Nå er nok en ferie over og jeg er tilbake til hverdagen og lesesal. Eksamen om en uke.

Den kinesiske klippsøren

2008-12-18T04:50:00.000-08:00

Jeg føler jeg nå har nok erfaring for nå å skrive litt om frisør livet i Kina, det vil si min erfaring med den kinesisk frisøren.

Jeg har blitt advart nord og ned mot frisørene i Kina og i utgangspunktet var planen å ikke finne på noen sprell eller rettere sagt ikke la dem finne på noe sprell med håret mitt. Bland annet Chrissas frisør opplevelse der hun endte med permanent, lugg og bob på samme tid burde ha skremt meg nok til å ikke leke så mye med hårskjebnen. Men det gikk jo så fint i Nanjing da jeg klipte det. Videre gikk det jo så fint på frisørsalong#1 her i Beijing og mitt inntrykk av kinesiske frisører forandret seg gradvis til det bedre. Så kom Bennis og fikk seg en ”china-cut” og det var nok til at jeg ble overbevist. Kinesere er flinke med hår. Skal kanskje ikke trekke noen generell konklusjon, selvfølgelig finnes det også noen som ikke er fult så flinke men slik er det da overalt. Så langt hadde jeg vært heldig å kun truffet de flinke.
Mitt neste frisøreventyr var da jeg for noen uker dro og fikk påsatt hår, en opererasjon som tok hele 6,5 time. Etter de timene var jeg drit lei av frisører og det er vel her jeg burde sluttet å leke med ilden og sett faresignalene. Men så kom jeg tilbake hit for noen dager siden og planen var bare å få vasket håret. Var egentlig travelt opptatt med å forberede siste eksamen og ville bare ta meg en liten pause i lesinga. Beklageligvis lot jeg meg overbevise om at det var en god idé å farge håret i en nyanse mørkere for både for å bli kvitt ettervekst og få det påsatte håret til å gli mer inn. Uten å bli for spesifikk.. For en katastrofe.
Og nå sitter jeg her 3 dager senere og lar dem prøve å fikse litt tirsdagens katastrofe. Det de i ettertid har innrømmet er at de gjorde en feil med fargen, noe de aldri hadde trengt å fortelle. Forsto raskt at de hadde gjort en feil når de vasket håret og jeg plutselig satt der med grått hår. Ble ikke bedre av at det var et lett grønnskjær i håret. Aiya, zenme ban. Folket forsto raskt at jeg ikke var særlig fornøyd og jeg vant klart i diskusjonen om det skulle gjøres noe mer med håret. De farget det enda en gang og det meste av den grønne fargen i håret forsvant. Dessverre var det fremdeles grålig. Jeg var da på min 4 time i frisørstolen og hadde ikke fått lest noe. Jeg forbannet en hver frisør på stedet og sa jeg skulle komme tilbake etter prøven og la den fikse det. Er nettopp kommet fra vasken, det grålige håret er borte og jeg kan heve hodet en liten centimeter. Jeg har nå fått tilbake troen på frisører. Men skal allikevel trå forsiktig når jeg anbefaler frisøren i Kina til andre.

Det er blir bare kaldere og kaldere og da jeg en morgen syklet til skolen falt det lett lett snø mot en bakke dekket av frost. Med julemusikken på øret kom julestemningen for første gang krypende. Men samtidig som temperaturene synker og man kan være heldig å se snø, blir forurensningen tydeligere. Enkelte dager er det så ille at det gjør det vondt å puste. Når sikten ikke strekker seg lengre enn 60-70 meter framfor deg kan en naiv nordmann fort tro at han har våknet opp til en tåkete dag. Men det er altså Beijings forurensningen som legger seg på bakke nivå. Selv om de fleste beijingere etter OL har fått tilbake kjøretillatelsen er innsatt nye regler for å gjøre en innsats på å senke forurensningen og øke luftkvaliteten. En av dem er å dele beijingere i grupper og la de ulike gruppene ha en dag i uka hvor de ikke er tillatt å kjøre. Denne dagen forandres hver måned. For å ta en av lærerne mine som eksempel. I den første måneden etter OL hadde hun ikke lov å bruke bilen på mandager, i november hadde hun ikke lov å kjøre på tirsdager og nå får hun ikke bruke bilen på onsdager. En oppfinnsom løsning.

I dag hadde jeg siste dag på Beida og den kom akkurat i tiden. Hadde nok holdt ut litt lengre men det er alt jeg har i vente som gjør at det føles greit å snart skulle ta farvel med Kina. Først kommer pappa og skal oppleve mitt Kina, deretter er det hjem til jul, min favoritt tid på året. Jeg gleder meg...

Og mens jeg drømmer om snø, familiegjenforening og tre nøtter til
Askepott, er det bare 12 dager igjen til jul.

Gledelige desember dager ønskes til alle mann

Orginal bursdag..

2008-11-29T21:31:00.000-08:00

Er tilbake på ny brua, som for mange av mine norske medstudenter er blitt stamstedet og deres "secret studing place" - slik reklamerer plassen for seg selv. Jeg har akkurat lest Don Freddos blogg innlegg der har tar oss med gjennom en helt vanlig dag i Beijing (anbefales om dere har litt tid til overs)

Tilbake til meg og den siste uka -det har vært en merkelig en. Det begynte intenst med prøve på mandag og deretter med eksamen på tirsdag og onsdag. Men har jeg egentlig noen grunn til å klage, å ha siste eksamen på onsdag var egentlig det beste som kunne skje. Onsdag var eksamens perioden min over, jeg kunne puste lettet ut, nyte resten av dagen og feire bursdag med måte. La meg fortelle litt om den innholdsrike dagen min. Tirsdags kveld sovnet jeg til de glosene og den gramatikken som måtte sitte til dagen etter. Selv om jeg elsker å feire bursdag har jeg i år prøvd å ikke ha for store forventninger til dagen. Jeg er langt fra familie og nære venner, tidsforsjellen gjør at det er vanskelig å ringes på en vanlig hverdag. En bursdag i Beijing kan bare ikke bli som en bursdag hjemme i Norge. Men hva våkner jeg til, jo sang, ikke bare fra en, ikke bare fra to, men fra 3 stemmer. Christine, min kjære samboer hadde laget frokost og invitert, Anders (mandarinmannen) og Fredrik (Don Freddos) på bursdagsfrokost. Jeg trodde ikke mine egne ører da de kom inn som et vakkert lite luciakor med levende lys, frokost og mandariner. Hvordan reagerer jeg, jo, jeg kaster meg under dyna og roper at det er akkurat som hjemme. Etter tidens hyggeligste morgenkvist bar det avgårde til skolen og eksamen. I norsktimene etter lunsj er halvparten av norsk studentene samlet og jeg og Jenny, koraneren som har bursdag på samme dag, fikk begge kake, sang og gave. Etter timen var det på tide med bursdagsgaven fra meg selv: en tur til frisøren for å fine meg litt. Skulle sette inn ekstra hår for å forlenge det allerede lange håret mitt. Lite viste jeg at dette kom til å ta tilsammen 6 timer. Æsj jeg var lei av kinesere på slutten. Grunnen til at det tok så lang tid var at det kullsorte håret skulle farges og måtte farges to ganger for å ligne på mitt hår, dette tok 2 timer. Deretter skulle håret flettes inn noe som tok 2,5 time. Tilslutt skulle det kures og fikses på. - 6 timer

Hva gjør man i en frisørstol i 6 timer.. Man sjekker facebook hvert 5. minutt for nye bursdagsmeldinger. Man ser en film men blir dessverre konstant avbrutt av kineserne som vil ha oppmerksomhet for å gi deg komplementer type, "du har så lange øyevipper", "du har så nydelige øyne", "du har så søt nese", "du er så vakker" ect. Om seltillitten er på lavvann kan en tur innom frisøren i Kina hjelpe på.

Ble da tilslutt ferdig og med 3 nye kinesiske kjærester gikk jeg fornøyd ut med nytt hår. Kvelden ble inntatt på quiz-baren Lush og videre på Pyro med full oppmerksomhet fra verten som oppfordret alle og en hver mann til å spandere på bursdagsbarnet. Det var ikke mange av mine norske venner som kunne bli med da de fleste hadde eksamen på torsdag og fredag. Derfor feiret jeg og Jenny med 30 mann til middag på fredags kvelden. Tross at jeg var langt fra hjemmet, familien og norske venner så ble det en minneverdig bursdag. -Takk til alle Beijing venner.. (bilde av bursdagsbarna under)

Nå er det helg og de er det kunn 3 igjen av før jeg skal hjem. Neste helg drar jeg til Shanghai og helga etter kommer pappa på besøk.. så kommer "reis-hjem-helga". -begynner å bli klar for det nå!

Hilser fra Kina

BiB

2008-11-19T04:33:00.000-08:00

Det er enda noen dager igjen av Benedictes besøk: Ettersom uka forsvant henn ble vi slappere og ikke fult så effektiv som vi var i begynnelsen av uka med farting hit og dit. Torsdag tok vi turen til de sjarmerende hutong'ene i Beijing. Dette er delen av Beijing som er uberørt av urbaniseringen av Beijing. Vel, den er godt tilrettelagt for turistindustrien, men gatene er kunn fornyet med ekstra butikker og resturanter, og den tradisjonelle stilen er bevart. Personlig synes jeg det er den fineste delen av byen og det er godt å rømme inn i de små gatene, bort fra den masende trafikken og med de høye og moderne bygningene ute av synet. Før Bennis kom på besøk spurte jeg henne flere ganger hva hun hadde lyst til å gjøre her. Hun krevde ingenting, men hadde et lite ønske - dra på kino i Kina. Torsdag fikk hun sin vilje og vi dro sammen med gutta å så den siste James Bond filmen. Fredag var dagen da alt skulle gjøres og ingenting ble gjort. Eller det vil si vi kom oss på det berømte silkemarkede og fikk handlet litt. Som vanlig er kinesere harde i forhandlinger og i det de ser vestlige ser de også penger. Heldigvis er det å prute en av tingene jeg har lært meg på kinesisk. Om du ikke fra før er deres venn så blir du iallefall selgerenes venn når du åpner kjeften og snakker kinesisk.. "og hvorfor sa du ikke den min venn, siden du bor i Beijing og er såååå (smisk) flink til å snakke kinesisk så skal din venn (i dette tilfelle Benedicte) få en spesiell pris.. only for you" Er du heldig slår de av en 50-lapp, et påfallende lite beløp som ikke er i nærheten av det prisavslag de burde gi deg. Vi fikk da handlet et par ting til en fornuftig pris og etter pengebruktet tok vi middagen på McDonalds. la meg her få skyte inn at dette er min første middag på Maccern siden jeg kom til Kina.

Etter en heller sen bursdagsfeiring på fredagskvelden av en halvbekjent venn på et utested der Bennis fikk seg sine første kinesiske venner, tok vi fri lørdags formiddag og sov lenge. Formiddagen var også lite produktiv og besto i å spiste frokost og se et par filmer. I 4-tiden innså vi at dette var dagen for å gjøre absolutt ingenting. Klarte allikevel å ha ukens mest orginale middag på ettermiddagen. Denne besto av grillspyd og øl i et lekestativ inne i bygården min. På kvelden så vi to nye filmer med guttaboys. Jeg må vel gjøre litt plass til å kort presentere disse guttene som hele tiden er inne i bildet. Er er gjeng med folk som jeg i det siste har hengt en del sammens med. De to guttene jeg og bennis var mest sammen med, Paul og Barry, er begge fra Nederland og studerer kinesisk på samme universitet som meg. Er kjempe flotte gutter og Bennis påsto hun var forelsket i dem begge etter bare en ukes bekjentskap (-dette etter et par øl, med dog..)

Siste sightseeing tur i Beijing ble lagt til 798, et gammelt fabrikkområde som er blitt gjort om til et giganisk kunststrøk. Utstillingene er uendelig mange, og jeg tør ikke tenke på hvor mange dager man må bruke der for å få med seg alt. Vi brukte 3 timer der og fikk med oss er av hovedgatene av 8 i en av de 6 delene området er delt inn i.

Det er allerede over en uke siden Benedicte dro hjem og ingenting verdt å nevne har skjedd siden den gang.. eller? For de som ikke har fått det med seg har pappa Morten ut av det blå bestemt seg for å komme på besøk, eller som jeg velger å legge det frem ; hente meg hjem. Det er en uke til bursdagen min, HURRA! Videre er det 1 måned og 1 dag til jeg skal reise hjem og som de fleste av de norske studentene gleder jeg meg veldig. Det tar på å være i et land som er så annerledes enn sitt eget. Og det hjelper faktisk ikke på at Beijings temperaturer begynner å ligne skummelt mye på de norske.

Ta vare på helsa nå folkens og som kineserne ikke blir lei av å fortelle meg; nå er det kaldt, husk å kle på deg klær. (?!?)

- over og ut!

Bennis i Beijing

2008-11-10T02:12:00.000-08:00

I timen idag gjorde en venninne det klart at vi allerede er 10 dager ute i november og alle spurte seg selv når månedsskifte var.. Bortsett fra meg da. Månedsskifte kom jo med besøk fra Norge. 1.november sto jeg på flyplassen og ventet. At flyet var forsinket gjorde meg ingenting, når man venter på noe godt vet dere.. Etter 3 timer kom Benedicte trippende gla og sliten. Så klart ble det et tårevått gjennsyn. Jeg klarte ikke å vente lenge med å begynne å presentere ukens program som toppet seg da jeg avslørte tidens bursdagsoverraskelse -billetter til Kanye West konsert sammen kvelden. Dette resulterte i litt hyling og med det kunne Bennis eventyr i Beijing begynne.

Benedicte reiste tidlig i dag etter 10 hektiske dager. Er så mye å fortelle så det beste er nok å begynne på begynnelsen og ta dag for dag. Første dag var vi på konsert og hadde også tidenes ut på turen opplevelse. Først på pub, deretter dro vi å danset og det hele endte med 2 timer i karaoke rom. Gla for at vi tidlig fikk krysset av det. Søndag dro vi på tur til muren. Vi var heldige med været og spaserte opp og ned på muren i et par timers tid.

Hele uken har jeg i tillegg til å hengt med Bennis også vært på skolen. Har gått helt greit å møte opp til timene med har nok slakket litt av med skole arbeidet. På mandag mellom timene mine dro vi på utflukt til sommer palasset. Etter å ha spasert litt sammen med tonnevis av turister ble vi lei folk og leide oss en padlebåt og flyktet ut på innsjøen. Tross litt problemer med roret fikk vi padlet litt rundt og greide etter mye frem og tilbake å komme oss i land. På kvelden dro vi på hot-pot resturant og Benedicte var vågal nok til å dra til frisøren. For hele 34 kuai (kuai'en er nå lik den norske kronen, altså 34 norske kroner) fikk hun seg tidenes china-cut.

Tirsdag viste seg å bli Bennis store shoppedag. Vi skulle på utflukt til Tempel of Heaven og til et av markedene i nærheten. Var ikke planlagt at dette skulle bli den store shoppedagen, men du og du som Bennis pruta og det var ikke langt fra at hun klarte å fylle opp de to nye koffertene som hun også gikk til innkjøp av.

På grunn av timeplanen min på onsdager ble denne dagen litt amputert og Bennis måtte ut på utflukt alene. Mens hun dro til OL anlegget fikk vi norske studenter besøk av statsråd Tora Aasland med følge av norges utdannings elite. I tilegg til at en liten del av gruppen skulle inn å delta i undervisningen, hadde vi fått i oppdrag å underholde gruppen i en times tid. Det var for det meste klasserepresentantene som sto for snakken, i tilegg hadde jeg og med-blogger Donfredos fått i oppdrag å lese et lite utdrag fra vår egen blogg. Jeg fikk også overakt en liten gave til ministeren. Vet ikke helt hvor godt brukt tekoppen og fjærflyen blir, men jeg fikk iallefall en klem av damen -riktig så hyggelig. Møtet toppet seg da vi studenter dro igang den kinesiske versjonen av fader jacob - i kano! På kvelden hadde var det obligatorisk oppmøte på pub-quizen på Lush og kvelden endte i en heidundrende fest sammen med gjengen vi hang mest sammen med iløpet av uka.. eller hva Bennis?

Er enda et par dager igjen å fortelle fra men når man i en uke har utsatt leksene får man tilslutt litt å ta igjen. Skal derfor returnere hjem og starte på leksene. Akkurat nå har jeg litt problemer med å innse at hun allerede har reist, men følelsen slår vel inn når jeg igjen legger megi alene i sengen. Bennis har forresten lovet å skrive et lite innlegg som jeg etterhvert kan legge ut på bloggen, så det er bare å glede seg.

- blogges fra Beijing

Høst

2008-10-25T03:49:00.000-07:00

Høsten er kommet til Beijing. Det er blitt kaldere, det blåser, løvene faller fra trærne og vinterjakken er for første gang brukt. Takket være vindene har luften vært helt klar de siste dagene og utsikten fra leiligheten i 16.etasje er plutselig blitt en helt annen. Nå kan vi faktisk se fjellene som liggere nord-vest for Beijing.

Har hatt midtsemester-eksamen denne uken og tror det gikk fint. Nå ser jeg frem til nytt besøk om en uke. Denne gangen er det Benedicte som kommer og skal sjekke ut forholdene her. Dette minner meg på at jeg enda ikke har fortalt om den fantastiske uken i slutten av september da Marit besøkte meg. Vi hadde 9 hektiske dager da alt skulle sees og utforskes. Tror vi fikk krysset av det viktiske "must-see-must-do"-punktene i Beijing; sommerpalasset, muren, tiananmen square, forbudte by, himmelske palass og selfølgelig alle de beste shopping plassene. Det ble lange dager da jeg hadde skole og lekser i tillegg, men alt i alt var det en fantastisk uke. Var så hyggelig å ha besøk av et kjent fjes og godt å være sammen med noen som kjenner meg godt. Tror hun reiste hjem med et bra inntrykk av kineserne og Beijing. Etter ferie i Italia uken etter Kina-besøkte fortalte hun iallefall mamma at hun foretrakk kineserne over italienere. -og dette tross at en kinesisk dame kastet opp over Marit på sommerpalasset.

Forrige uke inviterte den norske ambassaden til studenttreff. I tillegg til andre norske studenter var vi så heldige å få møte en gjeng med kinesiske studenter som studerer norsk her i Beijing. Utrolig festlig! Da de hilste på oss presenterte de seg med norske navn. En av de første jeg hilste på var Harald, han hadde også fått seg norsk hjemby, Narvik og sjarmerte meg i senk da 3. setning han lirte av seg var "Ka farsken". Det var en gjeng med ivrige og veldig dyktige studenter. Kineserne er generelt et hardtjobbende folkeslag og de er som regel veldig dyktig på det de zoomer seg inn på. Vi har iallefall fått oss en solid gruppe med kinesiske venner og neste sommer kommer de alle til Norge for å fortsette studiene. Vanskelig å forstå hvorfor og hvordan de har fattet interesse for Norge. Spurte bare en av jentene, "Siri fra Bodø" om hvorfor hun hadde begynt å studere norsk. Hun sa at det var fordi Norge var så langt vekk og at det er et kaldt land. De har alle studert norsk i Kina i et år og nivået deres imponerte meg enormt. Jeg kan bare håpe at jeg snakker like bra kinesisk som de snakker norsk når jeg drar fra Kina i desember. Nok en inspirasjon for å stå på med studiene.

Ta vare på dere selv og husk å kle godt på dere i høstværet.. Det er oppfordringen fra kinesere nå som høsten er kommet.

- vi blogges.

Bloggesangen

2008-10-22T04:00:00.000-07:00

Jeg tar med friheten til å legge ut denne festlige sangen om blogging laget av min kjære søster Mathilde. Tror teksten er et resultat av litt for lite å gjøre i høstferien, eller hva Matti?

mel: Pepperkakebakesang. tekst: matti, ene og alene

Når en ikke-blogger blogger,
Blogger ikke-blogger blogger,
tar den først et bloggdomene og litt kreativitet.
Dermed går man for å finne,
no som bringer fram litt sinne.
Slik at man har noe man kan skrive om på bloggen sin.

Men når en ikke-blogger blogger,
blogger ikke-blogger blogger,
kan det være veldig vanskelig å skrive bloggeting.
Så det neste man må gjøre,
er å sette seg å prøve,
blir det dårlig har man heldigvis en ikke-blogger grunn.

Hola大家..

2008-10-12T21:51:00.000-07:00

Sittende på Starbuck og lettere språkforvirret skriver jeg tittelen på denne bloggen og håper på å klare og publisere noe før jeg må returnere til skolen kl 16.50. Har 4 timer, dette skal jeg klare. Det er mulig jeg har mistet alle mine faste blogglesere og hva kan jeg si, jeg er selv skuffet over min egen innsats på bloggefronten. Siden jeg kom til Beijing har hverdagen konstant vært travel og fylt til randen av plikter. Dessverre har jeg ikke ansett bloggingen som en av mine faste plikter og har nå innsett at jeg bare må sette meg ned og begynne å skrive. Jeg skylder jeg dere en oppdatering og oppdatering skal dere få. Mye har skjedd siden ankomst til Bejing og jeg skal spare dere for detaljer. Men jeg kan si at kinesisken min deffinitivt har blitt bedre, jeg har en større forståelse for kulturelle forskjeller og jeg føler jeg er et steg nærmere til å bli kineser.

Jeg har innsett at 6 måneder er lite tid i et land som dette, men jeg lar meg ikke lengre sjokkere over at tiden går så fort som den gjør. Det har jeg ikke tid til! Nå handler det bare om å nyte hver dag og ikke utsette noe for lenge. Om jeg utsetter ting kommer det til å slå tilbake på meg når jeg bare har en uke igjen. Derfor er hverdagen min ekstra travel, og jeg ofrer lett den behagelige tiden til å slappe av på sofaen til fordel for å komme meg ut, oppdage nye plasser i Beijing og bli kjent med nye folk. Jeg er også ferdig med å handle årets julegaver og vinterjakken har jeg allerede gått til innkjøp av selv om det enda ikke er blitt kaldt i været.

De første ukene var alt ved Beijing spennende, misforstå meg rett. Alt er fremdeles veldig spennende men hverdagen i Beijing er blitt mer en rutine. Jeg har slått meg til ro og vet at jeg enda har noen måneder her. I tillegg til skole er jeg blitt riktig så ivrig på tennis. Jeg spiller 3 ganger i uken og har gått så langt at jeg har leid meg en tennislærer. Har jo lenge planlagt å lære meg å spille og nå gjør jeg endelig noe med det. Føler jeg også får slått to fluer i en smekk da jeg både lærer meg tennis og får praktiskert kinesiesk med læreren. Lærer meg ikke forehand og backhand men 正手 og 反手. Å lære seg et språk er ikke enkelt, spesielt ikke når man er i et internasjonalt miljø der det er altfor enkelt å kommunisere på engelsk. Det handler om trekke seg litt bort fra det trygge miljøet, nærme seg kinesere og utnytte en hver situasjon for å få praktisert kinesisk. Med enkelte unntak føler jeg jeg gjør en god jobb.

De første 3-4 ukene i Beijing merket vi at OL satte et voldsomt preg på byen. Dette ble enda tydligere når lekene var over og byen forandret seg totalt. Eller skal jeg kanskje si gikk tilbake til det normale Beijing. De frivillige som tidligere hadde vært å se på hvert gatehjørnet forsvant, OL vimplene ble tatt ned, bussene og bilene tredobblet seg, traffikken ble mer kaotisk, og luften gråere. Nå ligner Beijing mer på hva jeg har blitt fortalt om byen. Men jeg har blitt vant med det konstante bybråket, den kaotiske traffiken, de enorme folkemengdene og elsker storbylivet. For å være ærlig finner jeg det hele litt eksotisk da det er langt unna noe jeg tidligere har opplevd.

Hit kom jeg meg på mandag. Var så motivert til skriving og plutselig er jeg fri for batteri på mac'en. Og sjebnen ville også ha det til at ingen av stikkkontaktene jeg fant virket. Men nå er jeg tilbake på en pub der stikkontaktene faktisk virker.

De første eksamene nærmer seg noe som har betydd ekstra mye lesing de siste dagene.. som om det ikke var nok fra før! Ellers var på en nok så spesiell fjelltur med universitetets friluftgruppe. Vi var en gruppe med nordmenn som gledet oss til å komme oss på en ordenlig tur i marka med telt og sovepose. Vi var godt over hundre personer til sammen som dro på tur. Friluftsgruppa stilte med telt, sovepose og liggeunderlag til alle og opplegget var knall bra inntil vi stoppet på en parkeringsplass nedenfor fjellet og fikk beskjed om at har vi skulle begynne å slå opp teltene så fort bilene forsvant. Å telte på en parkeringsplass støpt i betong var deffinitivt ikke det vi hadde sett for oss. En skikkelig campingtur i fjellet var vel for godt til å være sant. Parkeringsplass eller ei, vi gjorde det beste ut av det. Først var vi så heldige å få lære oss hvordan man skal slå opp et telt, sove i sovepose, rulle et liggeunderlag og ta på seg en stor sekk. Ettermiddagen fortsatte med presentasjon, allsang, tante knute og et par matteleker. Tapte man i matteleken måtte man som straff reise seg og underholde. Var selfølgelig den første til å tape men har da gått i kor og dro til med en tradisjonell visesang som ble møtt med stormende jubel. Kl10 ble vi sendt i seng etter en felles jenka for at vi alle skulle komme oss i varmen. Søndagsmorgen var det opp kl6, pakke ned tingene og opp i fjellet. Jeg hadde meldt meg på klatring og etter en liten halvtime var vi fremme. Klatring var et populært alternativ og jeg måtte vente i 3 timer før det var min tur. Disse timene ble brukt i solsteken og til å diskutere Beijings forrurensning. Dette da vi tydelig så den tykke grå tåken som dekket hele byen. Skremmende å tenke på at det er luft vi daglig puster inn og plutselig forståelig hvorfor mange sliter med atsma. Hadde ikke trodd at forrurensningen var av en så stor grad. Men når man på en helt klar dag ikke klarer å se Beijing på 6 mils avstand er det ille.

Kjøpte sykkel nr.3 idag. Den første ble stjelt etter 3 dager. Den andre av merket Super var super den første måneden deretter falt pedalene av, styret løsnet og da bakhjulet punkterte var det nok. Byttet inn Supern med en ny super og håper på at denne holder ut oppholdet. Kjoskdamen kommenterte iallfall at det var en god sykkel..

Har vært en sann glede å blogge litt igjen og føler at motivasjonen for blogging er tilbake. Skal nå gå over til quiz på den lokale studentkroa og gjengen sitter utålmodig å venter på at jeg skal legge sammen dataen og diskutere litt quiz-strategi.

Håper alle har det bra og nyter livets glade dager!

Hola! Marie

beklager..

2008-09-13T05:21:00.000-07:00

Dette er et kort innlegg bare for å si at alt er strålende bra. Jeg er godt etablert i Beijing og kommet med inn i hverdagsrutinene. Idag var jeg å hentet Marit på flyplassen og det var et fantastisk gjensyn. Ikke bare fikk jeg henne i hus, men 5-minutters grøt, stratos, lakris og rugknekkebrød. Livet er godt å leve når man er i Kina og kan spise lørdagsgrøt.

Jeg beklager at jeg ikke har oppdatert på lenge. Til og med pappa har sendt en bekymret melding på facebook og etterlyst livstegn. Har vært noen hektiske uker og vi har for arbeidsroen skyld bestemt oss for ikke å få internett i leiligheten. Hver gang vi vil på internett må vi gå på starbucks'en på hjørnet og sette oss og de få gangene vi har vært der til nå har jeg dessverre prioritert andre ting enn blogging.

Lover ingen blogging, men kan fortelle dere at samvittigheten knager

-blogges

Beijing

2008-09-03T07:45:00.000-07:00

Jes da er jeg på plass i Beijing. Ferdig med ferie og såvidt i gang med skolesemestret. Vi kom mandag ettermiddag og har allerede fått gjort en hel del. Første kveld tilbrakte vi på IKEA hvor vi spiste kjøttbullar og kjøpte dyne++. Å gå rundt på det kjøpesentret var som å være tilbake i Norge - IKEA er IKEA uansett hvor det ligger i verden. Dag 2 i Beijing ble brukt til å kjøpe sykkel, få studentID og se etter leilighet. Foreløbig har vi okkuperer sofaen til 3 av guttene i klassen som allerede har funnet seg plass å bo for semestret.

Idag har vi hatt en type introduksjonsdag på skolen og det var litt av et program skolen hadde lagt opp for oss på første skoledag. Kl. 8 var det oppmøte og placementtest for å kunne plassere oss i klasser. Deretter var det gruppefoto og velkomstlunsj med rektor og lærere. Etter lunsj fikk vi språkvenn som viste oss rundt på skoleområdet. På ettermiddagen var vi invitert ut for å dra på acrobatisk teater. Men før vi dro hadde vi 3 timer fri og på denne tiden rakk jeg og Christine å finne leilighet. På 2 dager har vi tilsammen sett rundt 20 leiligheter og det var veldig godt å bli ferdig med en til tider slitsom leteprosess. Leiligheten vi har funnet er i 16. etasje, ligger 5 minutter med sykkel fra campus og har alle fasiliteter i umiddelbar nærhet. Er et veldig hyggelig "kryp-inn" og det føles lettende å ha funnet en plass som skal være hjemme de neste 3-4 månedene. Dessuten er jeg nå mer en klar for å få besøk!

Reisebrev del 3 er på vei, har enda ikke fortalt om mitt fantastiske møte med pandaen.

- blogges

Reisebrev del 2

2008-08-29T20:06:00.000-07:00

Tirsdag formiddag forlot vi Sim's med hver vår dagstur sekk på ryggen satte vi ut på en 3 dagers tur. Første stopp var Leshan, et obligatorisk turistmål da verdens største buddha befinner seg her. Historien bak denne buddhaen er en munk som i år 713 e.Kr. bestemte seg for å hugge ut en enorm buddha i fjellet forran en turbulent elv i håp om at buddhaen kom til å roe det vannet i elva og skåne de reisende på elva. Etter 2 timer på buss ble vi lurt trill rundt av en elektronisk sykkeltaxi sjåfør som for trippel pris av vanlig taxi tok oss halvveien for å se buddhaen. Han satte oss av på feil side av elven og derfra var vi pent nødt å ta en taxi videre til selve buddhaen. Det tok godt over hundre år å hugge den ut og med sine 71 meter var den litt av et syn. Etter å ha gått litt på området tok vi taxi tilbake busstasjonen og hoppet på neste buss til Emei Shan.

Emei Shan er et en fjellgruppe der høyeste topp ligger på 3099 moh. Fjellgruppen er en av fire hellige buddhistiske fjell i Kina og fylt med busshistiske templer. Fjellet er et reisemål for pilegrimer og kinesiske turister i jakt på litt friluftsliv. Etter å ha byttet buss 3 ganger endte vi opp med å ta bussen for langt. Ryktene om at to utlendinger hadde passert i buss var allerede gått nede i bygda og det tok ikke lang tid før Andy, eier av hostellet vi skulle bo på, kom å hentet oss på scooter. Vi sjekker inn på sovesal og kom på rom med 2 franskmenn og en dame fra Taiwan. Er første gang jeg har vært i en så forvirrende språksituasjon og hadde 4 språk å forholde meg til. Jeg overlevde, men det er merkelig hvordan et språk man kan bare forsvinner om man ikke praktiserer det. Vel, nå konsentrerer jeg meg om kinesisk så får jeg ta konsekvensen av eventuelle språktap i fransken senere.

Onsdag sto vi tidlig opp for å ha hele dagen på oss og etter frokost begynte gikk vi ut på tur. Etter 4 timer til fots, 5 passerte templer og tusenvis av trappetrinn kom vi fram til det som definitivt var turens høydepunkt, nemlig aper, mange aper. Vi var redd for ikke å se aper men forsto at det aldri hadde vært noe å bekymre seg for når vi kom fram. Apene bor egentlig fritt i fjellet, men veldig mange av den henger rundt i det som viste seg å være en apepark fordi de vet at menneskene som kommer dit gir dem snacks. Vi bunkret oss med matposer som vi fikk beskjed om å gi til apene som selv kunne åpne dem -smarte dyr. 1o meter inne i parken ble jeg sjarmert i senk av en apeunge som uten å tvile hoppet rett i armene på meg. Deretter fikk følge av 4-5 personer som skulle passe på at vi ikke ble angrepet av aper, noe jeg tror var lurt da apene raskt forsto at vi hadde mange matposer med oss og strømmet til fra alle kanter. Personalet var også behjelpelig når det kom til å få apene til å poserer sammen med oss på bilder. Uten å spørre la de mat på hodene våre og apene kom hoppende opp på skuldra for å spise snacks fra hodene våre. Jeg kunne uten tvil brukt hele dagen sammen med apene. De er utrolig vakre, sjarmerende og intelligente. Hadde vært så mye morsomere å dra på søndagstur om vi hadde hatt aper i fjellene i Norge.

Etter apene var det lunsjtid og etter lunsj la vi ut på siste del av turen som viste seg å være en stigning på 2 timer kun i form av trapper. På toppen kom vi til nok et tempel og selv etter 1o min på en benk og et lite stykke Norge i form av helnøtt fra Freia maktet vi ikke tanken på å gå ned. Det ble derfor taubane ned til bussstasjonen og som planlagt tok vi buss til øverste busstasjon som ligger 2500 moh. Vi kunne gått samme strekning, men vi lot det pent ligge da vi hørte rykter om at denne stigningen fra 500 m og opp på toppen besto av godt over 25000 trappetrinn. Fra busstasjonen var det om å nå toppen før det ble mørkt og da ble valget mellom 2 nye timer med stigning eller gondol veldig enkelt. Det ble gondol opp og vel fremme på toppen fant vi oss et hotell og et rom for natten. Før vi tok kvelden gikk vi rundt på toppen og tok den 40 meter høye gullbelagte buddhaeni betraktning -imponerende syn.

På torsdagsmorgen var planen å se soloppgangen og vi var tidlig oppe for å se det som virkelig skulle være verdt å oppleve på Emei Shan. Heldig var vi langt ifra og da vi kom ut kl 05.30 var det ikke noe håp om å se soloppgang da regnet høljet ned. Istedenfor ble det 3 timer til i senga og etter en liten frokost var ikke treige med å begynne på nedfarten. I de tidlige morgentimene med mangel på samtaleemner begynte vi å telle trappetrinn på vei ned. Vi telte 3840 ned til busstasjonen og priset buddhistiske guder for ikke å velge å gå de oppover kvelden før.

Etter denne fjellturen fikk vi nok en gang bekreftet at kineserne er glade i å gå i trapper. Vi trodde vi hadde sett det i Yellow Mountain, men det var ingenting sammenlignet med de endeløse trappene i Emei Shan. Tross endeløse trapper var det fantastisk å få beveget litt på seg. Selv om jeg enda innbiller meg ømhet i leggene og grøsser bare ved å se en trapp hadde vi en fantastisk flott tur.

Bloggefilosofi

2008-08-29T01:38:00.000-07:00

Min kjære reisevenn Christine har nå kastet seg på bloggebølgen og sitter nå ved min side å blogger for livet. Er deilig å være på ferie og kunne ta seg en øl kl 4 for så å filosofere litt sammen om det som ligger øverst i hodet. Siden Christine nå er blitt blogger har vi idag pratet litt om blogging og hva det forventes av en som blogger. Man vil jo gjerne prestere når det gjelder innhold. Man vil skrive om noe som kan være interessant for leseren. Så skal man finne ut hvilken vinkling man skal ha. Vi fant ut at det viktigste for oss er litt humor, flyt i teksten og helst ikke for mange skriveleif. Jeg har aldri vært noen skribent ei heller veldig god til å formulere meg. Jeg har vanvittig mange tanker i hodet på samme tid, men når det skal ned på papiret gjennspeiles rotet i hodet og setningene mine blir ikke like bra sort på hvitt som de hadde blitt i muntlig form. Tror Christine føler noe av det samme, og det er det godt å ta seg en øl for å lette skrivesperren. For skrivesperre lønner seg i allefall ikke og nå sitter vi begge litt brisne etter en tsingtao og skriver i takt på hver vår blogg og du verden så mye lettere det er å skrive med litt promille. (Kommer nok ikke til å gjenta seg så mye, men nå er det tross alt ferie..)

Vil også benytte anledningen til å takke dere kjære lesere for at dere følger med på bloggen min. Vet ikke hvor mange dere er men liker i allefall å tro at det er noen der ute. Samtidig oppfordrer jeg dere til å gi tilbakemeldinger om dere har på hjertet. Flere bloggeinnlegg er på vei, blant annet om vår 3 dagers fjelltur og om vårt fantastiske møte med pandaene.

-blogges aldeles straks

Reisebrev del 1

2008-08-28T23:06:00.001-07:00

Så kom dagen da vi måtte dra fra Nanjing. Er rart med hvordan man ikke merker at tiden flyr og plutselig er dagen for å forlate en plass kommet. Jeg ble veldig glad i Nanjing og kunne uten problem vært hele semestret mitt der. Etter 5 uker begynte vi å bli lokalkjent rundt i byen. Det var også mot slutten at vi fant de plassene som vi angrer på at vi hadde fant første uke. Blandt annet det beste shoppingstedet ned de fineste kjolene eller den franske resturanten med rødvin, andebryst og fantastisk creme brulée. Siste kveld i Nanjing dro vi til det som viste seg å være et gigantisk stadium med alle typer sportshaler åpen for bruk av alle. Vi dro dit for å gå på skøyter og dere kan tro gleden var stor da vi fant en stor haug med snø utenfor. Det føltes også godt å kunne ta på seg godt med klær og fryse litt for en gangs skyld.

Tidlig søndagsmorgen dro jeg og Christine til Chengdu, hovedstaden i provinsen Sichuan. Vi ankom et fanstastisk hyggelig hostel, Sims Cozy Guesthouse, et hostelmekka tilrettelagt for reisende, spesielt backbackere. Selv om vi bare skulle reise en uke inntok vi backbacker rollen umiddelbart. Siden vi kom tidlig på dagen hadde vi resten av dagen på å utforske byen. Tross regnet og med lonely planet guiden under armen besøkte vi et par templer. Mellom øktene satt vi ett par timer på et tehus hvor drakk te og observerte kinesernes i deres hellige testund. De fleste satt bare å nøt teen sin, noen satt i store grupper å pratet og enkelte utnyttet stunden til å få ørene rensket. (??) På kvelden var det ble OL avsluttet med en heidundrende avsluttningssermoni noe vi selfølgelig måtte få med oss. Ble like rørt som under åpningssermonien og satt med konstant gapende munn og gåsehud. Ingenting var overlatt til tilfelighetene og det overgikk nesten åpningssermonien som ingen hadde sett maken til tidligere. Er bare en ting å si, disse kineserne kan imponere. Tror London skal ha vanskeligheter med å følge opp Kinas godt gjennomførte OL, skal iallefall mye til for å overgå de sermoniene som kineserne imponerte verden med.

Mandag var den store pandadagen, men siden Marie og Christine med stil feiret avsluttningen av OL sov vi over pandaenes aktive timer i døgnet. Skal man ut å besøke pandaer bør dette være tidlig på morgenen når de er får servert dagens måltid. Når pandaene utgikk fikk vi tid til å besøke nok et tempel. Dette skulle også være dagen hvor vi våget oss på lokal mat. De sier Sichuan har kan by på alle de 5 elementene, vann, jord, tre, metall og ild og med sistnevnte mener men den sterke maten. Når man tror man har smakt sterk mat er det ingenting sammenlignet med den hotpot'en vi fikk servert til lunsj. Hotpot er en stor gryte som blir satt over ild midt på bordet, så kan man bestille alt man vil av kjøtt og grønnskaker for så å koke det i gryten. Den sterke maten skal vist ha positive effekter for kroppen, det eneste vi følte var et voldsomt behov for vann, svettetokter, rennende øyne og mangel på pust. På kvelden sto enda en lokal opplevelse på programmet, Sichuan opera. Selvfølgelig ble det ikke som vi forventet og det var ikke opera vi fikk servert, men mer en forestilling bestående av flere elementer. Det begynte med noe som lignet Beijing opera, deretter et dukkeshow, handskyggeshow og et innslag der de lekte med ild og på rekordrask tid byttet maske -vistnok det som kjennetegner Sichuan operaen. Etter showet fikk vi vite at det bare er 8 familier i Kina som kan kunsten å bytte maske så raskt, og siden hemmeligheten går fra far til sønn innen familien har ingen enda funnet ut hvordan de klarer å bytte så raskt. Annerledes og morro var det iallefall..

Vår kjære Laoshi (lærer) og neste ukes reiseplan

2008-08-18T02:31:00.000-07:00

Kom over en artikkel om Liu Baisha, min kjære lærer hjemme i Norge og har helt glemt å fortelle at hun kom å besøkte oss for noen uker siden. Hun reiste rundt i Kina i 3 ukers tid og kom innom for å besøke oss. Hun ville sjekke at vi hadde det bra og se om vi hadde gjort framskritt på språkfronten. Samtlige av studentene var nervøse for ikke å prestere i hennes nærvær og det ble spesielt press på å snakke uten feil når hun deltok i timene våre. Dom: hun var imponert over forståelsen vår og synes vi hadde gjort gode framskritt i muntlig. Det var lettende og veldig motiverende. Dette er jo tross alt damen som har lagt grunnlaget for kinesisken vår. Ta en titt på artikkelen i Aftenposten. I artikkelen er det også linker til andre artikler om Kina http://www.aftenposten.no/reise/article2592828.ece

Er inne i siste uke av sommerkurset og forlater Nanjing kommende søndag. Skolestart i Beijing er ikke før 2.september og har dermed litt over en uke fri. Hadde egentlig ingen plan om hva jeg skulle gjøre i "ferien", men synes det er viktig å reise litt rundt i Kina når jeg først er her. Idag ble planene lagt og en flybillett kjøpt til Chengdu, hovedstad i provinsen Sichuan. Om det ringer en bjelle ved navnet er det ikke så rart. Provinsen fikk en del oppmerksomhet i media tidligere i år når den ble rammet av det store jordskjelvet. Byen Chengdu var ikke så berørt og vi skal heller ikke reise i de områdene der sjelvet gjorde store skader. Sichuan provinsen er vist veldig vakker og en must-see plass i Kina. Spesielt mange reiser nok hit for å besøke pandareservatene som befinner seg her. Det er i allefall vår grunn for å reise. Jeg skal reise sammen med Christine i klassen og vi er begge like gira på å se pandaer i levende livet.

Men før den tid kommer er det enda en uke igjen i Nanjing og den kommer nok for det meste å bestå av lesing til den avsluttende prøven på kurset. Siden shopping nærmest har blitt en ny fritidsaktivitet her nede må jeg også til postkontoret for å sende første kolli hjem til Norge.

For de som ikke har fått det med seg, Kina gjør det meget sterkt i deres eget OL, 35 gullmedaljer så langt. Målet deres er å ta mest gullmedaljer, og de ligger godt ann. Men hurra for Norges medaljer og spesielt gullmedaljen i roing.

- vi blogges

Den kinesiske fjellheimen.

2008-08-12T08:09:00.000-07:00

I helgen var det endelig tid for å komme seg bort fra byen og ut i naturen. Vi forlot Nanjing fredag formiddag og ankom bunnen av HuangShan etter en 5,5 timers lang hompete busstur. Fredagskveld var det en ting som sto i hodet på oss alle og det var selvfølgelig å se åpningssermonien til Beijing OL. Sammen med lokale benket vi oss foran tv'en som for anledningen ble satt ut. Er mye å si om showet de hadde snekret sammen, spesielt at de aldri sluttet å imponere. Når man trodde de hadde nådd høydepunktet fulgte det noe enda større og spektakulært. Likte spesielt konseptet med å vise smakebiter av kinesisk historie og kultur som jeg nå begynner å gjennkjenne. Selv om det i små øyeblikk minnet om gymtimer i regi av kommuniskpartiet, da tenker jeg på alle tusener av mennesker som gjorde nøyaktig samme bevegelser, ble jeg mektig imponert og satt konstant med gåsehud. Sermonien var også nok et godt eksempel på antallet menneskelige ressurser dette landet har å by på. Selv om det var noe langvarig holdt vi ut til Norge kom på banen og da skal jeg love det ble liv i leiren. Kineserne rundt oss forsto i allefall hvor vi kom fra.

Lørdag og søndag skulle brukes til å klatre i fjellet. Landsbyen vi hadde overnattet i lå ikke mange meterne over havet og da høyeste toppen i Yellow Mountain ligger på 1873 m over havet var det en sann glede å gjøre unna de 1600 første meterne med buss og cabelcar. Huang Shan er en populær destinasjon spesielt for kinesere og for å komme inn på området måtte vi betale 200 RMB (160 nok). Også naturlig da alt på området er menneskelagd. Ingen sti var naturlig formet, men alle veiene vi gikk på var steinebelagt eller laget i betong. De hadde til og med bygget veier ut fra loddrette fjellsider der man normalt ikke hadde hatt sjans å kommet seg fram.

Hjemme drar man på tur i fjellet for å bli ett med naturen og for å kjenne på stillheten. Hadde gledet med til en slik type tur, men innser at jeg i Kina bare må slutte å se for meg hvordan ting kommer til å bli. Hadde som sagt gledet meg til frisk luft og litt roligere forhold sammenlignet med bylivet. Frisk luft fikk jeg, men det er tydeligvis også noe kinesere setter pris på. Landskapet var virkelig idylisk, det eneste som trakk opplevelsen ned var at vi hele tiden måtte dele den med 10 000 andre kinesere. Vi var blitt fortalt at det var mye folk i disse fjellene, men jeg hadde ikke kunne sett for den folkemengden som ut over dagen samlet seg oppe på fjellet. Vi måtte pent finne oss i mye mennesker, kø, knuffing og irriterende guider som non-stop ropte i små bærbare høytalere for å samle gruppene sine.

Natt til søndag skulle tilbringes på et hotell oppe på fjellet så vi måtte bære alt med oss. Guiden vår insisterte flere ganger på at vi måtte legge ting igjen på hotellet i byen, men vi hadde allerede pakket minimalt. Det vil si, alle hadde dagstur sekk på ryggen noe guiden mente kom til å bli altfor tungt, selv hadde hun en liten skulderveske. På fjellet hadde fåtallet av folk sekk på ryggen og de som bærte med seg ting hadde lagt de i vekser eller plastposer.

I løpet av lørdagen så vi de fleste toppene og besteg den nest høyeste toppen. Vi så aper, og gikk rundt 14 km. Tror ikke jeg overdriver om jeg sier at 3/4 av veien var laget som trapper. For å bestige den nest høyeste toppen gikk vi opp 563 trappetrinn og det er ikke inkludert alle trappetrinnene vi hadde gått opp og ned for å komme oss dit vi begynte å telle. Vi konkluderte med at kinesere enda ikke har forstått at det er dobbelt så tungt å gå i trapper som det er å gå på en bratt sti. Det mest fantastiske med turen var da noen av oss på ettermiddagen gikk litt lengre enn planlagt, ristet av oss flertallet av kineserne og kom til noe som lignet alvelandet i Ringernes Herre.

Tidlig søndags morgen sto vi opp 04.30 for å få med oss soloppgangen. Tok igjen feil da jeg trodde det kom til å være få folk så tidlig om morgenen og også denne opplevelsen måtte jeg dele sammen med hundrevis av kinesere. Jakke hadde vi ikke trengt å ta med oss siden det på hvert rom på hotellet hang jakker til bruk på "kalde" kvelder og morgenstunder. Etter soloppgang og frokost ventet det oss flere trappetrinn, flere køer av kinesere og en siste fjelltopp å bestige. Etter en 2 timers lang tur føltes det helt greit å forlate fjellet til fordel for roligere forhold nede i landsbyen.

Legger med en del bilder fra turen, de hjelper med å forklare hvordan forholdene i fjellet var på turen.

祝 Mathilde 生日快乐

2008-08-07T06:22:00.000-07:00

Med dette ønskes Mathilde gratulerer med dagen - på kinesisk. Har nettopp snakket med bursdagsbarnet på telefon og det er i stunder som dette at man ikke vil være på andre siden av verden men heller på en resturant i Bodø for å markere dagen. Sitter her med kinesisk gramatikk og altfor mange kinesiske gloser og prøver å lese til første "eksamen". Er vel mer en prøve, men ser alvoret i den for å teste meg selv og se hva de 4 første ukene med undervisning har gitt meg. Etter prøven skal 15 av oss ut på tur og drar ned til noen fantastiske fjell kalt Huang Shan (the Yellow Mountain). Disse fjellene er vist de som er mest avbildet i kinesisk landskapkunst og så vakre at de er på UNESCOs liste over verdensarv. Gleder meg til å oppleve litt mer av Kina og tror det blir godt å komme seg bort fra hotellet i noen dager.

Idag er det også nøyaktig en måned siden jeg dro fra Norge og jeg må si at tiden tiden går fort. Fortsetter det slik ser jeg lyst på de månedene som gjenstår og kan i tunge stunder tenke at det slett ikke er lenge til jeg kommer hjem.

Igjen, Mathilde, gratulerer med dagen! Jeg har gruet meg til denne dagen fordi jeg har så veldig lyst å være sammen med deg akkurat idag. Du blir tross alt stor jente. Har tenkt masse på deg i hele dag og håper du så langt er fornøyd med 18-års dagen. Bruk dagen sammen med de du bryr deg om og de som elsker deg. Er vanvittig stolt av deg og igjen så lei meg for ikke å kunne feire sammen med deg. Lover vi tar det igjen når jeg kommer hjem!

Ellers håper jeg alle er like klar for Beijing OL som meg. Dette har kinesere jobbet for i mange år og 8:08 08.08.08 begynner morroa. Det er stort for landet og en fantasisk mulighet for kinesere å vise det nye Kina til verden. Dessverre er altfor mange kritiske og lar det negative overgå mye av det positivt disse lekene fører med seg. Har blandt annet lest litt i norske aviser og rundt halvparten av artiklene er negativt ladet. Får håpe dette mønstret endrer seg når Norge begynner å ta medaljer. Heija Norge!

God helg og nyt OL!

Tropisk syklon og 台风

2008-08-04T23:34:00.000-07:00

Fredag var det dårlig vær her. Vet det klages mye på regnet hjemme, men ingen har noen gang vært med på en regnbyge lik den vi opplevde fredag. Hele forrige uke regnet det en del og på fredagen var det tydeligvis tid for "the grande finale" da en tyfon passerte området. En tyfon (台风 -nytt ord i vokabularet) er en type tropisk syklon som igjen er et stormsystem som får energi fra varme frigitt av fuktig luft som stiger og kondenserer. Denne tyfonen var av den sorten som produserte svært kraftig regn og sterk vind. En tyfon kan også resultere i flommer og kun på fredag steg vannet godt over 0.5 meter. Vel, dette var vel og merke kun i gaten rett framfor hotellet vårt, men nå fikk dere kanskje litt av følelsen jeg fikk når jeg kom ut av hotellet. Synet som møtte meg var hele gaten vår fylt med vann og bare for å komme seg ut i hovedgaten eller på motsatt side av veien, vasset folk i knehøyt vann. Heldigvis viste det seg at det kun var i vår gate da denne ligger litt lavere enn andre i området og vannet kom strømmende inn fra alle kanter. Verken vanndammen i gata eller regnet stoppet oss i å oppleve været. Vi gikk for å spise og på vei tilbake var vi for gode for både paraply og regntøy og ble gjennomvåte. Tilbake ved hotellet var vannet steget ytteligere 15 cm og med kinesisk publikum plasket vi rundt i miniflommen inntil Rosa, en venninne i klassen presterte å snuble i et komlokk under vann i og ble liggende å plaske. Kineserne i nabolaget må tro vi er spinn gærne.

Begge bildene er fra gata vår, på bildet over ser man såvidt hotellet i bakgrunnen og scooteren er beviset på vannhøyden som økte ytteligere senere på kvelden.

Gjennomvåte og med kinesisk øl fra motsatt siden av veien tror jeg vi gjorde godt i å ta resten av kvelden inne på hotellet. Vi gjorde fredagenkvelden til gangfesten i 16. etasje og festen gled etterhvert over til temafest. Forklarer bildet av Lilly, Min Qin og meg.

- vi blogges

Kinesisk i hverdagen

2008-07-30T22:59:00.000-07:00

Dagene går fort og jeg lærer enormt mye for hver dag som går. Samtidig er jeg helt nybegynner og føler enkelte ganger at jeg ikke kan noen verdens ting. De letteste utrykkene som "hei", "greit", "hvor mye" "det regner" ect sitter løst og jeg bruker dem uten å tenke meg om. Men så er det kommunikasjonen som har en lei tendens til å stoppe opp etter et par setninger. Skal jeg ut å gjøre noe spesielt har jeg alltid forberedt noen gloser og setninger. Men så fort de er brukt er det ikke lengere like lett. Menneskene jeg prater med svarer heller aldri det jeg har tenkt at de skal svare og da blir ting vanskelig. Begynner å få kinesisk i perspektiv og ser først nå at dette kan bli en utfordring. Men jeg liker utfordringer og har den siste uken utfordret meg selv mer en vanlig. Jeg har begynt å se på kinesisk tv, høre på kinesisk musikk og har kinesisk undertekst når jeg ser filmer. Jeg har funnet meg en kinesisk venn og har hittil møtt han ett par ganger. Han fungerer veldig fint som språkvenn og vi har et veldig gjensidig læreforhold. Han hjelper meg med kinesisk og jeg hjelper han med engelsk. Skal møte han i ettermiddag og tenker å ha en lengre samtale om OL- på kinesisk selvfølgelig.

Ellers er leggen tilbake til normal størrelse og en voldsom forkjølelse har tatt over. Virker som sykdommene står i kø for å ramme meg. Nå har jeg vært syk siden jeg kom og det passer godt å si "er det ikke det ene så er det det andre". Tross sykdommer har jeg skole hver ukedag. Jeg trives godt på skolen og lærerne er helt fantastiske. De er dyktig til å undervise og veldig tålmodig med det dårlige språknivået vårt. Vi har undervisning fra kl8- kl12, 2 timer med skriftlig og 2 timer med muntlig og ja, all undervisning er på kinesisk. Hver dag får vi utlevert lekser som skal forberedes til neste dag. En fantastisk måte å bruke sommerferien sin på. Igår fikk jeg den gledelige beskjeden om at Marit har bestilt billetter for å komme å besøke meg i slutten av september. Jeg ser veldig frem til å få besøk og vet det kommer til å bli en fantastisk uke. Ser jeg har brukt ordet fantastisk tre ganger i siste avsnitte, men uten at jeg vet hvorfor har jeg en fantastisk dag. :) Håper den fortsetter selv om jeg nå skal gå over til glosepugging.

- vi blogges :D

Bugs in my bed

2008-07-25T20:11:00.000-07:00

Ja det stemmer, Marie har fått bugs i senga. Kanskje mer sannsynlig at jeg har hatt det hele tiden, men først nå har jeg blitt bitt av dem. Det hele startet på tirsdag da jeg våknet opp med noe som lignet myggstikk på leggen. Senere på dagen utviklet disse stikkene seg til noe som lignet på kviser av den typen man kan klemme. Onsdagen konkluderte vi med at jeg sannsynligvis hadde fått lopper i sengen og samme kveld var på leggen begynt å hovne opp, og jeg hadde fått infeksjon i bittet.

Jeg er nok litt for lite hypokonder, går sjelden til legen og lar meg ikke skremme av sykdommer. Velger å ha troen på at kroppen på naturlig vis skal kvitte seg med det som ikke høre hjemme i systemet. Denne strategien kjørte jeg de første dagene. Men på torsdag våknet jeg med et nytt infisert bitt på samme legg. I tillegg til at leggen var hovnet opp unaturlig mye (bare se på bildet), klarte jeg knapt å gå på foten. Jeg lot meg da overbevise om å dra på sykehuset og fikk på ettermiddagen mitt første møte med et kinesisk sykehus. Jeg dro sammen med Sebastian, ansvarlig for internasjonale studenter ved universitetet. Han fungerte perfekt som tolk inntil han sa at legen hadde sagt at jeg sannsynligvis hadde fått worms i sengen. Fant senere ut at det kinesiske ordet han hadde oversatt med orm også kan bety insect eller bug på engelsk. Det var altså ikke lopper, men en annen type smådyr i senga som har bitt meg.

Jeg var på sykehuset som tilhører univeritetet og var blitt sagt at det ikke kom til å bli særlig dyrt. Det stemte helt, betalte 2 kr for journal og 5 kr for å se legen. Legen som undersøkte meg så knapt på leggen før han begynte å skrive ut medisiner som jeg tilsammen betalte 20 kr for. Besøket tok 15 min og jeg kom ut av sykehuset med en kinesisk tradisjonel medisin mot slange og skorpion bitt. Medisinen kom i form av piller som skal knuses, blandes med vann og smøres på rundt bittet. Deretter skal den trekke seg inn i huden og tvinge ut infeksjonen. Lukter og ser ut som gjørme og er litt alternativt, men jeg ser allerede forbedring, hevelsen går ned og foten er ikke så vondt å gå på lengre. Etter at jeg insistert på at hotellet skulle skifte madrassene og vaske ned rommet har jeg iløpet av natten heller ikke fått noen nye bitt .

Synes egentlig det har vært en spennede uke og som alltid velger jeg å se det positive i situasjonen. Har lært meg masse nye ord på kinesisk, sett et kinesisk sykehus og fikk noe å skrive om på bloggen. Dette betyr ikke at jeg er gla for insektsbesøket og håper nå at de er ferdig med å feste i senga mi.

- vi blogges

Bilder fra helgens utflukt

2008-07-22T06:39:00.000-07:00

Den kinesiske løpebanen

2008-07-22T04:23:00.000-07:00

Føler jeg må skrive litt om treningen min her nede da jeg nettopp er kommet hjem etter 2 timer på fotballbanen. Siden jeg er blitt nektet inngang til treningssentret må jeg ty til andre alternativ for trening. Jeg har aldri vært fan av å spille fotball, men med desperat behov for å bevege meg har jeg begynt å henge meg på gutta når de spiller. Fotball i dette landet er tydeligvis en guttegreie. Oppmerksomhet får jeg iallefall nok av. Det kan ha noe med at jeg så langt har vært den eneste jenta som spiller. Kanskje også fordi jeg svetter, takler, blir felt og har klart å få inn to mål. En vestlig jente i aksjon på fotballbanen er tydeligvis sjelden kost for disse guttene -og jeg er jo ikke særlig god engang!

Fotballbanen er en del av idrettsanlegget på Nanjing university. I tillegg til fotballbane er det volleballbaner, basketbaner, crocketbane (Marit : du skulle vært her!) og løpebane rundt forballbanen. Hit kommer kinesere for å trene, eller la meg heller si, bevege seg. Iallefall gjelder dette på løpebanen. Av ca 150 mennesker er det kanskje 10 som løper. De som holder et vist tempo går alene, ellers går man i grupper. De som kun spaserer går gjerne med en håndradio eller en vifte. Idag så jeg en som gikk frem og tilbake med en vinddrage 100 meter opp i luften. Så er det de som har pyntet seg og spaserer rundt på løpebanen i kjole og pensko. Tilslutt er det de morsomste menneskene jeg liker å observere, nemlig de som går baklengs rundt banen. Klarer ikke å finne ut hva dette skal være godt for. Må vel bare innse at trening i Kina er noe helt annet enn i Norge. Det positive med denne avslappende holdningen er at jeg slipper å konkurrere med så mange.

- vi blogges

Mimring etter helga

2008-07-21T04:06:00.000-07:00

I løpet av ferien merker man ikke forskjell på ukedag og helg, men når man har begynt på skole føles det ekstra godt når endelig helga kommer. Mange av oss, inkludert meg selv, er fortsatt i feriemodus og etter 4 dagers skole fortjente vi helgefri.

På lørdagen var studentene på utflukt til Dr. Sun Yatsen's mausoleum. Dette høres kanskje ikke så spennende ut, men det viste seg å overgå alle forventninger. Et mausoleum er en bygning som er oppført for å hedre ett eller flere avdøde mennesker, og dette er tilegnet Dr. Sun Yatsen, en mann absolutt verdt å hedre. Han var revolusjonær, politiker og grunnlegger av nasjonalistpartiet. Han spilte en viktig rolle da Qing-dynastiet ble styrtet i 1912, og ble samme år den første provisoriske presidenten av Republikken Kina. Han regnes av mange som det moderne Kinas far. Etter hans død ble legemet hans fraktet til Nanjing og lagt i mausoleet. Jeg så for meg en liten park med mausoleet, og kanskje et museum. Det viste seg å være langt mere enn dette. Selve graven ligger øverst på et lite fjell, og på toppen av en enorm steintrapp. Ingen av oss telte antall trinn, men lonely planet-guiden sier det er 392 steg til toppen -noe jeg velger å ikke betvile. Ikke bare gikk vi opp disse alle disse trinnene, men alle på turen var med å ta i et tak for at Rebekka, jenta i klassen som sitter i rullestol, også skulle komme seg opp på toppen.

Det som imponerte meg mest var området rundt mausoleet. En gigantisk park kalt "Purple-Gold mountain", som inneholder de fleste av Nanjings kulturhistoriske attraksjoner. Her finner man fonteneparker, botaniske hager, og fantastiske bygninger og skulpturer datert helt tilbake til Ming-dynastiet (1368-1644). Helt tydelig Nanjings største turistattraksjon, og også en yndet måte for kinesere å komme seg bort fra stresset i byen.

På lørdag hadde jeg mitt første møte med det kinesiske utelivet. 1912 er et viktig årstall i Kina og Nanjing har blandt annet hedret året ved å kalle den største bargaten for 1912. Her ligger barer, puber og resturanter på rekke og rad og innkastere gjør jobben med å fylle utestedene til randen. Vi klarte å forhandle oss til et eget rom innerst på et rimelig intenst utested. Vi var rundt 20 personer og fikk inngang, eget rom med sofaer og karaokeanlegg, to flasker sprit, blandevann og 20 flasker øl til den ringe pris av 1200 kr. Det gikk i glowsticks, teknoversjoner av vestlig popmusikk og innleide dansere i merkelige kostymer. Vi hadde blant annet Batman på besøk, som for annledningen ble heist opp i taket og danset med vingene sine. En noe spesiell opplevelse, men gleder meg allerede til å se hva de finner på neste gang vi havner ute.

Ellers er jeg blitt så godt som frisk. Appetitten er ikke på plass, men jeg regner med at den kommer luskende etterhvert. Ny uke er i gang, og i tillegg til lesing etter skolen har jeg vært å svømt i et kjempeflott svømmebasseng som ligger 5 min. gangavstand fra hotellet. Dyrt var det heller ikke, og en inngangspris på 4 kroner gjør at man ikke tenker penger når man vil ta seg et bad.

- vi blogges

ps. Petter, jeg savner deg!

Syk

2008-07-17T00:56:00.000-07:00

Selvfølgelig klarte jeg å bli syk etter kun to dagers undervisning og har gått glipp av dagens timer. Jeg har feber, vondt i hodet, vondt i magen og total mangel på spiselyst. Ikke noe morsomt når jeg helst vil gjøre alt annet enn å ligge i senga, ha vondt og synes synd på meg selv.

Jeg er ikke den eneste som er blitt syk. Godt over halvparten av de 23 norske studentene har blitt syke. Siden vi alle bor i samme etasje på "studenthotellet" skulle man trodd det var noe som gikk, en type omgangssyke. Men her klages det over det meste, forkjølelse, diaré, feber, magesmerter, migrene osv. Heldigvis er vi flinke til å ta vare på hverandre, vi bytter medisiner og handler for de som ikke kommer seg opp av senga. Er allerede blitt en fin og sammensveiset gjeng, ikke det at vi har så mange valgt når nærmeste klassekamerat endten er rett over gangen eller en vegg unna. Er til tider litt for sosialt. Det skjer hele tiden noe, folk drar til byen, drar og trener, går ut og spiser eller er ute i gangen og prater. Siden døra ikke er lydtett har jeg så langt ikke klart å funnet arbeidsroen. Dette er noe upraktisk da det er en god del lekser fra dag til dag og man helst ikke bør henge etter, noe jeg er redd jeg allerede gjør. At jeg har blitt syk hjelper meg heller ikke så mye. Så nå skal jeg legge meg nedpå og bruke det lille jeg har av energi på å bli frisk.

- vi blogges

Så langt - etter en uke

2008-07-14T23:31:00.000-07:00

Vil bare summere det som har skjedd så langt. Jeg har

kommet til Kina, vært 3 dager i Shanghai og 5 dager i Nanjing
gjort det hjemmekoselig på det 20 m2 store rommet jeg deler med en kompis
kjøpt meg digital ordbok
blitt nektet inngang på treningssentret fordi "it's too heavy for you" "only men".
løpt en halv mil på løpebane i 35C
for første gang blitt så svett av en treningsøkt (forsåvidt den som er nevnt over) at klærne mine ble gjennomvåte
lært mange nyttige nye kinesiske ord. Eks hardkokt egg, rullestol, skilpadde
begynt på språkkurs

- vi blogges

ny blogg

2008-07-14T22:41:00.000-07:00

Kina hadde bare vært vertskap for meg i noen timer da jeg møtte min første utfordring. Nettstedet hvor jeg hadde opprettet bloggen min er blokkert fra det kinesiske nettet. Det ryktes om at rundt fire millioner er ansatt for å sensurer Internett og sperre de nettsidene som ikke egner seg for kinesernes "sensitive" øyner. Om ryktene stemmer understreker jeg at vi snakker om et antall rett under befolkningen i vårt kjære Norge. Dette er et godt eksempel på hvordan det kinesiske folk sysselsettes. Hvor enn man går merker man fort at arbeidsplassene er overbemannet. Et godt eksempel er mobilforretning jeg besøkte her om dagen. Følgende personer var ansatt, en holdt døren, en ønsket velkommen, to tok betaling og hvert av de ti mobilmerkene hadde 3 selgere hver. Oppsummerer m,an dette var det noen og tretti ansatte i butikken og dette inkluderer ikke de som vasket, vaktene eller den pene jenta som poserte med den nyeste mobilmodellen. - Er det en ting jeg begynner å innse så er det at det virkelig er mange mennesker i dette landet.

Tilbake til blogge utfordringen min. Siden wordpress er sensurert i dette landet har jeg nå laget denne bloggen. Under finner dere de tekstene som ble publisert på den forrige bloggen. Kun for ordens skyld.

- vi blogges

kopi : dagen-før-dagen

2008-07-14T01:19:00.000-07:00

Ja, datoen er 6. juli, og i morgen, om 22 timer for å være nøyaktig, reiser jeg til Kina for 6 måneder. Har reist mye i mitt liv men aldri før har jeg følt meg så lite klar for en tur som jeg gjør i skrivende stund.

Er jeg klar for dette? Fysisk sett er alt i finfin orden, klærne er nyvasket, baggen er pakket, kamera er oppladet, penger er vekset og visumet kjøpt. Psykisk sett derimot er ting på et annet plan. Skulle jeg eksamineres av profesjonelle hadde jeg nok endt med diagnosen reisefeber, en følelse jeg ikke kan huske å ha hatt noen gang tidligere. Jeg har vondt i magen, vondt i halsen, det knyter seg i nakken og jeg føler ting er ugjort. Vet ikke hvorfor jeg har det som jeg har det. Mulig det er grunnet all aktivitet den siste måneden, men jeg velger føreløbig å ikke skylde på mitt aktive liv. Sier det en god gammeldags reisefeber og dette med stort håpe om at den gir seg snart. For reise, det skal jeg uansett. China -here I come!

-vi blogges

kopi : 1 uke til avgang

2008-07-14T00:55:00.000-07:00

Det er naa kunn en uke igjen og jeg stikker til Kina. Hva gjör jeg saa for aa forberede avreise? Jo, drar paa Hove festivalen og tar en uke ferie i Frankrike. Timeplanen min er fullbooket og jeg klarer forelöbig aa fölge. Bare redd for at jeg ikke er utvilt naar avreise dato kommer og at kroppen först demonstrerer og slaar meg ut naar jeg ankommer Kina.

Enormt mye har har skjedd siden jeg sist blogget. Jeg hadde akkurat vunnet festivalpass til Hove og dro fra Bodö en dag tidligere enn planlagt. Dagen etter (mandag for en uke) siden hoppet jeg, Benedicte og en kompis av henne paa bussen ned til Hove. Festivalpasset fra p3 gav meg automatisk plass i finalen for aa vinne livstidspass og ilöpet av uken paa Hove blogget jeg, med enorm god hjelp fra Benedicte, festivalopplevelsene vi hadde. Vi blogget i form av mobilbilder med en passende tekst som ble sendt inn til p3 og lagt ut paa p3s nettside. Sjekk ut http://nrkp3.no/mobilblogg og bildene vaare med tekst som avsluttes med holla hove. Etter 4 dager paa Hove begynte jeg virkelig aa sette pris paa festivallivet, et liv jeg tidligere har hatt liten kjennskap til. Men naar man virkelig begynner aa trives en plass er det ogsaa typisk at man maa forlate og paa torsdagen pakke jeg tingene mine og dro tilbake til Oslo. Natt til fredag ble brukt til aa legge ting ned i esker, organisere utflytting fra pilestredepark og aa rekke flyet mitt til Paris kl0700.

Selv om jeg hadde forlatt Hove, var jeg ikke helt ferdig med festivalen. Paa fredagen var kaaringen av livstidspasset direkte paa Radioresepsjonen fra Hove og Benedict skulle stille opp og motta det om seieren gikk til Holla hove-bloggerne. Og joda, vi vant og jeg fikk med meg det hele over telefon. Jeg satt paa det tidspunktet alene paa toget til Angoleme og hylte til naar jeg hörte Benedictes navn bli ropt opp paa andre siden av telefonlinjen. Fikk en del oppmerksomhet fra folkene rundt meg og jeg tror ikke de forsto mer naar jeg löp graatende ut paa toalettet. Naa blir det altsaa Hove paa livstid. Det som er trist i all gleden av aa vinne er at Benedicte ikke fikk samme premie. Hun har vaert like aktiv som meg. Jeg har gjort litt mer sprell enn henne, blaast opp en kondom, besvimt paa Jay-Z konsert, spurt om radioresepsjonen var villige til aa pröve kondomer av grisetarmer ect. Men da har Benedicte staatt for bildet og uten henne hadde det nok ikke blitt like bra bilder. Situasjonen var at p3 bare hadde ett livstidspass aa gi ut og siden det var jeg (med god hjelp fra Mathilde og Margrethe http://nrkp3.no/author/p3s-videokonkurranse/ ) som hadde vunnet festivalpasset, var det mitt navn som ble registrert som deltager i finalen og jeg som ble rettslig vinner til livstidspasset. Föles ikke rettferdig, men Benedicte ; jeg skylder deg en stor takk og du vet jeg spytter inn 50 % av festivalpasset til neste aar. Det var först og fremst du som gjorde festivalopplevelsen min komplett og Hove er for alltid vaar greie.

Ble litt oppmerksomhet rundt Hove. Relatert artikkler:

http://www.agderposten.no/article/20080623/LOKAL8/172704383/1004/FORSIDEN

http://nrkp3.no/oslolosen-delar-ut-livstidspass-i-dag/

Akkurat naa er jeg i Toulouse og besöker den gamle vertsfamilien min. I helgen var jeg i Charante i bryllupet til en fransk venninne. Paa onsdagen drar jeg opp til vestkysten og skal besöke noen gamle venner. Ferie vet jeg ikke helt om jeg vil kalle denne uken, men det er godt aa vaere tilbake. Saa pröver jeg aa ikke tenke paa at det kunn er en uke igjen til jeg flytter, at det har vaert oversömmelse av kloakk leiligheten, at jeg fortsatt ikke har flyttet ut av den og fortsatt ikke har faatt repetert kinesisken jeg bör kunne för avreise.

-vi blogges

kopi : bloggen erklæres nå for åpnet

2008-07-14T00:50:00.000-07:00

Det er idag 2 uker og 2 dager til jeg forlater landet og vender snuten mot den østlige delen av verden. Dagen markeres med å lage bloggen og mitt bloggeeventyr har nå offisielt startet. Bloggen er oppe, snoren er klippet, champagnenflasken er åpnet og jeg sverger jeg satt her på kjøkkenbordet og nynet en liten fanfare.

Hva jeg kommer til å blogge om er enda uvisst da jeg aldri før har blogget. Tenker per idag at det kommer oppdateringer om hvordan jeg har det, hva jeg opplever og hvordan jeg takler livet som student i Kina ect. Hovedmålet med bloggen er vel i utgangspunktet å formidle mine opplevelser til alle som måtte være interessert. Men kan ikke lover at jeg plutselig også går dypere og kommuniserer livsfilosofier og andre tanker jeg gjør meg. Læreren vår, Liu Laoshi sa for en stund tilbake at vi iløpet av oppholdet kommer til å finne oss selv. Ser ikke helt at dette kommer til å bli tilfelle, men om jeg finner meg selv der borte, lover jeg å blogge om det også. Spennende kommer det iallefall til å bli og jeg ønsker meg selv lykke til med bloggingen!

-vi blogges!